Infantil autisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Et kompakt avsnitt beregnet på folk som ønsker å få hodepine? Må deles opp!

Infantil autisme (F84.0, barneautisme i ICD-10) er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, som er karakterisert av kvalitative forstyrrelser av det sosiale samspillet mellom mennesker, forstyrrelse av kommunikasjonsmønstre, samt et begrenset stereotypt og repetitivt repertoire av interesser og aktiviteter. At forstyrrelsene er gjennomgripende vil si at de preger barnets utvikling på alle områder og dets utfoldelse i alle situasjoner.

Tilstanden har tidligere blitt betraktet som en spesiell form for schizofreni, men senere forskning har vist at det er to forskjellige sykdommer med forskjellige arveforhold, psykopatologi og forløp. Autistiske barn viser forsinkelse og avvik fra utviklingen av en lang rekke psykologiske funksjoner. Sykdommen debuterer i tidlig alder og hallusinasjoner opptrer sjeldent. Psykoser er på den andre side karakterisert av tap i realitetstesting hos personer som i barndommen som oftest har vært i stand til å inngå i normale relasjoner med andre.

[rediger] Prevalens

4-5 pr 10 000. Inklusive atypisk autisme, samt Aspergers: 12-15 pr 10 000. Større hyppighet blant gutter, 4-5:1. Hos ca 75% av barn med infantil autisme ses en varierende grad av mental retardering.

[rediger] Kriterier

ICD-10 har følgende kriterier for å sette diagnosen:
- Forstyrret utvikling som manifesterer seg før 3 års alderen innen for minst et av følgende:

• Impressivt eller ekspressivt språk
  
• Utvikling av sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill
  
• Funksjonell eller symbolsk lek
  

- Minst 6 av følgende symptomer, hvorav minst 2 fra A, og minst 1 fra både B og C:
o A: avvikende sosialt samspill med hensyn til:

• Blikkontakt, mimikk, kroppsholdning eller gestikulasjon
  
• Utvikling av felles interesser, aktiviteter og emosjoner med jevnaldrene
  
• Emosjonell respons, situasjonsfornemmelse eller integrasjon av sosial, emosjonell og kommunikativ adferd
  
• Spontan delaktiggjørelse av andre i fornøyelser, interesser eller aktiviteter
  

o B: kvalitativt avvikende kommunikasjon med hensyn til:

• Talespråk, som mangler eller er tilbakestående, uten forsøk på å kompensere med mimikk eller gestikulasjon
  
• Evne til spontan tale
  
• Bruk av ord og setninger som er stereotype, repetitive eller ideosynkratiske
  
• Spontan deltakelse i som-om leker, eller for de yngste, imitasjonsleker
  

o C: innsnevrede, repetitive og stereotypisk adferds-, interesse-, og aktivitetsmønstre med minst 1 av følgende:

• Uttalt opptatthet av en eller flere stereotype, innsnevrede interesser, avvikende med hensyn til innhold eller fokus, eller avvikende i hensyn til intensitet og avgrensning.
  
• Tvangspreget fastholdenhet til spesifikke, formålsløse rutiner eller ritualer
  
• Stereotype, repetitive motoriske manerer, omfattende hånd eller fingervridning, eller komplekse kroppsbevegelser
  
• Opptatthet av delelementer eller detaljer uten funksjonell betydning for eksempel lekens lukt, konsistens, berøringsfornemmelse eller lyd
  

- Forklares ikke ved schizofreni, spesifikk forstyrrelse av språkoppfattelsen eller tilknytningsforstyrrelser

[rediger] Klinisk bilde

Typisk infantil autisme erkjennes som oftest i de første leveår, hvor barnet er påfallende uinteressert i kontakt med foreldrene. Barnet utvikler ikke impressivt eller ekspressivt språk på normalt vis, og viser ikke interesse for spontan dialog. Omtrent halvparten av barn med infantil autisme utvikler et språk, men disse bruker ikke språket på en normal kommunikativ måte. Autister skiller seg fra barn med spesifikke språklige forstyrrelser, som kan vise foreldrene hva de vil ha ved f. eks. å trekke foreldrene mot objektet. Autister som utvikler språk vil ofte bruke språk og setninger som er stereotypiske, gjentatte og med en privat mening. Barna kan vise ekkolali, som vil si at de gjentar det andre har sagt i stedet for å svare. Gjentagelsen kan midletid være forsinket, slik at ord og setninger som gjentas kan komme uventet og uprovosert fra barnet og virke helt løsrevet fra enhver sammenheng. Et barn med infantil autisme utvikler ikke en selektiv sosial tilknytning eller evne til sosialt samspill. Moren vil ofte fortelle at hun har vanskeligheter med å opprette blikkontakt, og at det ikke liker å bli tatt opp og synes å være uimotagelig for trøst. Barna skjelner først sent mellom foreldrene og fremmede, en evne som normalt utvikles i løpet av det første leveåret. Autistiske barn har problemer med å tolke andres mimikk, kroppsholdning og gestikulasjon. Når det blir eldre virker det uinteressert i å leke med andre barn. Det viser uttalt mangel på situasjonsforståelse og forstår ikke vanlige, sosiale spilleregler. Bak den manglende evnen til å inngå i sosialt samspill ligger en manglende evne til innlevelse i andre mennesker, både på det intellektuelle og det emosjonelle plan. I tillegg mangler de evnen til å intuitativt innrette seg etter en bestemt sosial situasjon. Dette betegnes som manglende evne til mentalisering, dvs. manglende evne til å forestille seg hva andre tenker og føler. Barn med infantil autisme utvikler innsnevrede, gjentatte og stereotypiske adferdsmønstre og interesser. De vil typisk ikke utvikle evne til funksjonell eller symbolsk lek, og de behandler leker annerledes enn normale barn. Autister vil typisk være interessert i deler eller detaljer ved lekene, for eksempel lukten eller konsistensen. Barnet virker ritualisert og vanebundet. Det kan være opptatt av tall eller remser og eksempelvis stereotypt gjenta alle menneskers navn og fødselsdato.

[rediger] Behandling

Det overordnede målet for barn med infantil autisme er å fremme den kognitive utviklingen, å utvikle forståelse og bruk av språket, å fremme den sosiale utviklingen, samt å fremme den generelle innlæring. Behandlingen må i stor grad tilpasses individuelt til det enkelte barns funksjonsnivå. Pedagogisk må behandlingen tilpasses det enkelte barn. Et autistisk barn har behov for en fast, gjenkjennelig og forutsigbar struktur på hverdagen. Siden den verbale kommunikasjonen er ufullstendig kan man ofte med fordel benytte spesialpedagogiske programmer som ”tegn til tale” eller pliktogrammer, som er enkle bilder av situasjoner som barnet skal inngå i. De fleste barn med infantil autisme fungerer bedre visuelt enn språklig.

[rediger] Litteratur

Thomsen, Per Hove & Skovgaard, Anne Mette. Børne og ungdomspsykiatri. En lærebok om børn og unges psykiske sygdomme. FADL 2004