Indias delstater og territorier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
India er en forbundsstat delt inn i 28 delstater og 5 territorier («Union Territory»).
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Før selvstendigheten
Britisk India, som inkluderte dagens India, Pakistan, og Bangladesh, men ikke Bhutan , Sri Lanka, Nepal eller Sikkim, var delt opp i to typer områder; provinser og fyrstedømmer («princely states»).
[rediger] Etter 1947
Ved selvstendigheten i 1947 ble de fleste inndelingene beholdt, bortsett fra områdene som ble delt i to mellom India og Pakistan, som Punjab og Bengal. Fyrstedømmene fikk valget mellom hvilken stat de ville tilhøre. Stater som nølte, som Hyderabadstaten og Kashmir, kunne bli innlemma i unionen ved hjelp av trussler eller militærmakt. De fleste av disse statene ble del av de tilstøtende provinsene, mens andre fortsatte som egne delstater. Rajputana, Himachal Pradesh, Madhya Bharat og Vindhya Pradesh ble opprettet av flere samanslåtte fyrstedømmer, mens Mysore, Hyderabad, Bhopal og Bilaspur fortsatte som egne provinser.
Den indiske grunnloven av 1950 gjorde India til en forbundsstat av delstatar (i stedet for provinser som tidlegare) og territorier. Delstatene hadde mye selvstyre og fullstendige demokratiske rettigheter i unionen, mens unionsterritoriene ble styrt av den indiske regjeringen direkte.
Grunnloven skilte mellom tre områdetyper som fikk navn etter del-bokstavane i det første vedlegget til grunnloven:
Part A states var tidligere guvernørstyrte provinser fra Britisk India, og ble nå styrt av folkevalkte guvernører og delstatsforsamlinger. De ni del A-statane var Assam, Vest-Bengal, Bihar, Bombay, Madhya Pradesh (tidlegare Central Provinces and Berar), Madras, Orissa, Punjab og Uttar Pradesh (tidligere United Provinces).
Part B states var tidligere fyrstedømmer. De ble styrt av en folkevalgt lovforsamling og ei rajpramukh, ofte den tidligere herskeren, som ble utpekt av presidenten av India. De åtte del B-statane var Hyderabad, Saurashtra, Mysore, Travancore-Cochin, Madhya Bharat, Vindhya Pradesh, Patiala and East Punjab States Union (PEPSU) og Rajasthan.
Part C states var både tidligere fyrstedømmer og provinser som hadde vært styrt av kommissærer utpekt av den tidligere generalguvernøren av India. De ti del C-statane var Delhi, Kutch, Himachal Pradesh, Bilaspur, Coorg, Bhopal, Manipur, Ajmer-Merwara og Tripura.
Jammu og Kashmir hadde særskilt status fram til 1957. Andamanøyene og Nikobarane ble et unionsterritorie styrt av en lieutenant governor, en guvernør med innskrenket makt utpekt av forbundsregjeringen.
[rediger] Etter 1956
Det viste seg snart at de britiske inndelingene, som var skapt mest med tanke på kolonistyresmaktene, ikke alltid var levedyktige. Strid mellom folkegrupper førte til at den indiske nasjonalforsamlingen omorganiserte statsinndelingen med States Reorganisation Act i 1956.
1. november 1956 ble India omorganisert med disse statene og territorien som følge:
Delstater
- Andhra Pradesh: Andhra ble døpt om til Andhra Pradesh og Telangana-regionen av Hyderabad-staten lagt til.
- Assam: Ingen endringer
- Bihar: Ingen endringer
- Bombay: Saurashtra og Kutch, den marathitalande delen av Nagpur divisjon i Madhya Pradesh og Marathwada-regionen av Hyderabad ble innlemmet, mens de sydlige delene av staten ble overført til Mysore. I 1960 ble staten delt inn i Maharashtra og Gujarat.
- Jammu og Kashmir: Ingen endringer
- Kerala: Travancore-Cochin og Malabar distrikt i Madras ble slått sammen til den nye delstaten Kerala.
- Madhya Pradesh: Madhya Bharat, Vindhya Pradesh og Bhopal ble slått sammen til Madhya Pradesh, mens marathitalande distrikter i Nagpur divisjon ble overført til Bombay.
- Madras: Malabar distrikt ble overført til Kerala og delstaten, som senere ble omdøpt til Tamil Nadu, fikk sin nåværende form.
- Mysore: Utvidet ved innlemmingen av Coorg og kannadatalande områder fra det sydlige Bombay og det vestlege Hyderabad. Staten ble senere omdøpt til Karnataka.
- Orissa: Ingen endringer
- Punjab: Patiala and East Punjab States Union (PEPSU) ble slått saman til Punjab.
- Rajasthan: Rajputana bli omdøpt til Rajasthan, og delstaten Ajmer-Merwara lagt til.
- Uttar Pradesh: Ingen endringer
- Vest-Bengal: Ingen endringer
Unionsterritoriuer
Siden 1956 har flere nye territorier og delstater blitt skilt ut fra eksisterande delstater. Bombay bli delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960 under Bombay Reorganisation Act. Punjab ble delt i 1966 etter språklege og religiøse linjer under Punjab Reorganisation Act, der den hinditalande hindustaten Haryana bli til mens de nordlige distrikta av Punjab ble overført til Himachal Pradesh. Chandigarh, hovedstaden Punjab og Haryana deler, ble et unionsterritorium.
Delar av Assam ble skilt ut til Arunachal Pradesh og Nagaland i 1962, Meghalaya i 1971 og Mizoram i 1972. Unionsterritoriet Tripura ble opprettet i 1963.
De tidligere franske og portugisiske koloniene i India ble annektert av den indiske republikken, som territoriene Pondicherry, Dadra, Nagar Haveli, Goa, Daman og Diu i 1962. I 1975 ble kongedømet Sikkim innlemmet. Flere unionsterritorier fikk gradvis status som delstater: Himachal Pradesh i 1970, Manipur og Tripura i 1972, Mizoram i 1986, og Arunachal Pradesh og Goa i 1987, med Goa-eksklaven Daman og Diu omgjort til et unionsterritorium.
I 2000 ble det opprettet tre nye delstater: Jharkhand fra Bihar, Chhattisgarh fra Madhya Pradesh og Uttaranchal fra Uttar Pradesh. Territoriene Delhi og Puducherry har fått utvidede rettigheter til å velge sine egne lovforsamlingar, et steg pä veien mot delstatsstatus.
[rediger] Styresett
Delstatene blir styrt av selvvalgte lovgivende forsamlinger og regjeringer, som regel med en guvernør og en førsteminister (Chief Minister) på toppen. Unionsterritoriene er derimot direkte underlagt de nasjonale styresmaktene, gjennom en løytnant-guvernør utpekt ut av presidenten i India. Territoriene Delhi og Puducherry har sine egne folkeforsamlinger og ministerråd, men deres maktt er begrenset, og enkelte typer lover må godkjennes av presidenten.
[rediger] Bosetting
Delstatene i India, ordnet etter folketall.
Rang | på kartet | Delstat | Innbyggertall (mars 2001) |
---|---|---|---|
1 | 27 | Uttar Pradesh | 166 197 921 |
2 | 15 | Maharashtra | 96 878 627 |
3 | 4 | Bihar | 82 998 509 |
4 | 28 | Vest-Bengal | 80 176 197 |
5 | 1 | Andhra Pradesh | 76 210 007 |
6 | 24 | Tamil Nadu | 62 405 679 |
7 | 14 | Madhya Pradesh | 60 348 023 |
8 | 22 | Rajasthan | 56 507 188 |
9 | 12 | Karnataka | 52 850 562 |
10 | 7 | Gujarat | 50 671 017 |
11 | 20 | Orissa | 36 804 660 |
12 | 13 | Kerala | 31 841 374 |
13 | 11 | Jharkhand | 26 945 829 |
14 | 3 | Assam | 26 655 528 |
15 | 21 | Punjab | 24 358 999 |
16 | 8 | Haryana | 21 144 564 |
17 | 5 | Chhattisgarh | 20 833 803 |
18 | 10 | Jammu and Kashmir | 10 143 700 |
19 | 26 | Uttarakhand | 8 489 349 |
20 | 9 | Himachal Pradesh | 6 077 900 |
21 | 25 | Tripura | 3 199 203 |
22 | 16 | Manipur[1] | 2 166 788 |
23 | 17 | Meghalaya | 2 318 822 |
24 | 19 | Nagaland | 1 990 036 |
25 | 6 | Goa | 1 347 668 |
26 | 2 | Arunachal Pradesh | 1 097 968 |
27 | 18 | Mizoram | 888 573 |
28 | 23 | Sikkim | 540 851 |
[rediger] Eksterne lenker
- Folketellingen i India i 2001 (engelsk)
- Artikkel om politisk styre på lavere nivå i India (engelsk)
- Interaktivt kart over India
[rediger] Fotnoter
- ^ Sett bort fra Mao-Maram, Paomata and Purul i Senapati distrikt
Delstater: Andhra Pradesh | Arunachal Pradesh | Assam | Bihar | Chhattisgarh | Goa | Gujarat | Haryana | Himachal Pradesh | Jammu og Kashmir | Jharkhand | Karnataka | Kerala | Madhya Pradesh | Maharashtra | Manipur | Meghalaya | Mizoram | Nagaland | Orissa | Punjab | Rajasthan | Sikkim | Tamil Nadu | Tripura | Uttarakhand | Uttar Pradesh | Vest-Bengal
Forbundsterritorier: Andamanene og Nikobarene | Chandigarh | Dadra og Nagar Haveli | Daman og Diu | Lakkadivene | Pondicherry
Det nasjonale hovedstadsterritoriet: Delhi