Hitra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Hitra. Navnet er identisk med den tidligere Hitra kommune.

Hitra
Basisdata
Kommunenummer	1617
Fylke	Sør-Trøndelag
Adm.senter	Fillan
Areal	680 km²
Befolkning	4 132 (2008)
Målform	Nøytral
Internettside	Internettside
Politikk
Ordfører	Ole Haugen (AP) (2007)
Hitra på Commons

Hitra (fra gammelnorsk Hitr eller Hitrar der betydningen er «splittet» fra fastlandet. En person fra Hitra kalles hitterværing) er en kommune i Sør-Trøndelag, og ligger sør for innløpet til Trondheimsfjorden. Mot nord ligger øya og kommunen Frøya, i øst Ørland og Agdenes, i sør på fastlandet ligger Snillfjord, Hemne og Aure, mens Smøla ligger mot vest. Havområdet som skiller Hitra fra Frøya heter Frøyfjorden, Trondheimsleia skiller Hitra fra fastlandet og Ramsøyfjorden skiller Smøla fra Hitra.

Innhold 1 Geografi 2 Bilder 2.1 Bygder på Hitra 3 Kommunen 3.1 Kommunevåpen 3.2 Kommuneblomst 3.3 Kommunehistorie 3.4 Politikk 3.4.1 Kommunevalget 2007 3.5 Ordførere 4 Kultur 4.1 Festivaler og arrangement 4.2 Tusenårssted 4.3 Kirkene 4.4 Medier 4.5 Severdigheter 5 Næringsliv 6 Historie 6.1 Arkeologiske funn 6.2 Eldste byggverk 6.3 1700-talet 6.4 1800-talet 6.5 1900-talet 6.6 Hitra i dag 6.7 Historisk folketall (1769-2007) 6.8 Hitraaksjonen 7 Kommunikasjoner 8 Litteratur 8.1 Artikler 9 Kjente hitterværinger 10 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Øya Hitra er Norges sjuende største (ekskl. Svalbard) og den største sør for Lofoten. Øyas landareal er 571,5 km², mens kommunens areal er 680 km². Høyeste punkt er Mørkdalstuva, 345 moh. og ligger på vestsiden av øya. Topografi, vegetasjon og dyreliv er variert. Langs kysten mot sør, vest og nord er naturen preget av værhardt kystklima med nakne lyngheier. I det indre av øya finnes furuskog, fjellterreng og store myrflater med rikt fugleliv. Havmyran naturreservat ble fredet som naturreservat i 1982 og dekker vel 40 km² urørt myr- og heilandskap i det indre av øya.

Hitra har omkring 7 000 vatn og tjern og mange har fiskbare bestander av ørret og røye. Øya har også en av Nord-Europas største hjorte-stammer (den med høyest individtetthet), og grunneierne har helt siden 1800-tallet hatt gode ekstrainntekter ved utleie av jaktrettigheter. Opp mot 1000 hjort skytes hvert år. I tillegg finnes det et betydelig antall rådyr og en mindre bestand av elg.

Hitra kommune består av 2 500 øyer, holmer og skjær, de fleste ubebodd. De største øyene rundt Hitra med veiforbindelse til hovedøya har tildels betydelig befolkning. Fjellværsøya er den største og fikk veiforbindelse som erstattet ferge til Fillan på fast-Hitra i 1992 da Fjellværøyforbindelsen som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya ble åpnet, Dolmøya i nord fikk veiforbindelse i 1961 og fergeforbindelse til Frøya. Helgebostad i Straumsfjorden, som på sørsiden bare er skilt fra fast-Hitra med noen få meter, fikk bru først i 1983. Øygruppen Bispøyan nordvest for Kvenvær og flere mindre øyer ble fraflyttet i perioden etter 1960-tallet.

[rediger] Bilder

Dolm kirke fra 1188

Fillan kirke fra 1789

Sandstad kirke fra 1881

Hitra kirke fra 1927

[rediger] Bygder på Hitra

Kommunens største tettsted er Fillan, kommunesenteret i den tidligere kommunen med samme navn, og som i all hovedsak har fått sin vekst i næringsliv og folketall som følge av kommunesammenslåingen i 1964. Blant de største tettstedene for øvrig er Hestvika og Sandstad på Innhitra, Kvenvær og Forsnes i sør og vest, Melandsjøen og Dolmøya i nord og Fillan, Ansnes, Fjellvær på Fjellværøy og Knarrlagsund nord-vest.

Sjøen var bygdenes forbindelsesåre fram til utbyggingen av landsverts forbindelser. Veiforbindelse på øya kom særlig igang ved nødsarbeid på 30-tallet. Den første bilfergeforbindelsen fra fastlandet til Hitra gikk fra Kristiansund til Forsnes. I 1964 ble det etablert fergeforbindelse til Sandstad fra Storoddan ved Kyrksæterøra. Fergeforbindelsen til Sandstad ble senere omlagt til Sunde i Snillfjord etter utbyggingen av Riksvei 714 fra Orkanger til Hitra og Frøya sent på 60-tallet.

[rediger] Kommunen

[rediger] Kommunevåpen

Hitra kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret i 1986 og 7. august året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse skaffe til veie motivet. Det er tegnet av Einar Skjervold etter en ide av Ketil Gylland. Den heraldiske beskrivelsen på Hitra kommunes våpen er: I blått et sølv hjortehode.

[rediger] Kommuneblomst

Flekkmarihand er en vanlig blomst på Hitra og kommunestyret vedtok at den skulle være Hitras kommuneblomst i 1999.

[rediger] Kommunehistorie

Hitra formannskapsdistrikt omfattet ved opprettelsen i 1837 også Frøya. Frøya ble fradelt som egen kommune med 3 949 innbyggere den 1. januar 1877, mens Hitra hadde 4 482 innbyggere.

Fillan med 2 241 innbyggere ble skilt fra Hitra den 1. januar 1886. Sandstad ble senere skilt ut fra Fillan som egen kommune 1. juli 1914 med 947 innbyggere. Kvenvær med 1 157 innbyggere ble skilt ut fra Hitra kommune 1. januar 1913. Den gjenværende Hitra hadde etter fradelingen 1 439 innbyggere og fortsatte som egen kommune, men med øyas navn.

Dagens kommune ble etablert ved kommunesammenslåingen 1. januar 1964, der de tidligere kommunene Hitra, Fillan, Sandstad og Kvenvær kommuner etablerte den nye Hitra kommune. Den nye storkommunen fikk et innbyggertall på 4 611 og tettstedet Fillan ble valgt som nytt kommunesenter der det ble bygd kommuneadministrasjon, barne-, ungdoms- og sentralskole og svømmehall.

[rediger] Politikk

Etter kommunesammenslåingen i 1964 har Hitra vært en borgerlig styrt kommune med unntak av periodene 1983-87 og 1993-1997 der Ap hadde ordføreren. Etter kommunestyrevalget i 2007 fikk Ap fikk ordføreren i et samarbeid med Senterpartiet og SV.

[rediger] Kommunevalget 2007

Om kommunevalget 2003 førte til store endringer i Hitra-politikken, betød valget i 2007 enda større endringer. Sittende ordfører Egil Hestnes stilte ikke til gjenvalg etter å ha sittet som Hitraordfører siden 1987 med unntak av en periode, noe som åpnet ordførerfeltet for ny konkurranse. Hestnes sitt eget parti, Høyre, led et sviende nederlag og ble mer enn halvert. Trolig var dette en kombinasjon av at Hestnes gikk av, at Høyre ikke klarte å fremme en samlende ordførerkandidat, og at høyrevelgerne heller foretrakk Arbeiderpartiets ordførerkandidat heller enn Fremskrittspartiets Per Ervik. Lokale meningsmålinger tydet lenge på at Ervik skulle overta ordførerkjedet. Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Ole Haugen nyter stor respekt som lokalpolitiker og næringsutvikler langt ut over sitt eget partis rekker og fikk betalt for dette ved årets kommunestyrevalg ved at Arbeiderpartiet oppnådde sitt beste valgresultat siden kommunesammenslåingen i 1964 med en framgang på nesten 13 prosent. Partiet fikk sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet flertall i kommunestyret og etablerte en lokal rød-grønn allianse der Senterpartiet fikk varaordføreren.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	32,6	+12,7	705	+285	8	+2	Ole L. Haugen
Senterpartiet	7,8	−1,6	151	−17	2	−	Lars P Hammerstad
Sosialistisk Venstreparti	6,8	−3,9	132	−59	2	−1	Liv Krangnes Vaagen
Høyre	10,5	−11,6	205	−191	3	−2	Torfinn Stub
Kristelig Folkeparti	5,4	+0,2	106	+12	1	−
Venstre	1,9	−0,8	37	−10	0	−
Fremskrittspartiet	31,3	+7,0	610	+174	7	+1	Tom Skare
Andre (Miljøpartiet De grønne)	0	−2,0	0	−35	0	−
Valgdeltakelse/Total	62,9%		1946		23		5
Ordfører: Ole Haugen (Ap)				Varaordfører: Lars Hammervold (Sp)

Se tidligere kommunestyrevalg i Hitra kommune.

[rediger] Ordførere

Se Liste over Hitras ordførere.

[rediger] Kultur

[rediger] Festivaler og arrangement

• Marenspillet
• Hopsjødagene
• Bussekaillfestivalen

[rediger] Tusenårssted

Kommunenes tusenårsted er Kystmuseet i Sør-Trøndelag.

[rediger] Kirkene

Utdypende artikkel: Kirkene på Hitra

Det eldste kirkestedet på Hitra er Dolm kirke (opprinnelig ca. år 1000, nåværende byggverk fra 1920). Den eldste trekirka er Fillan kirke (fra 1789), Sandstad kirke (trekirke fra 1888), Nordbotn kapell (trekapell fra 1900), Kvenvær kirke (trekirke fra 1909), Hitra kirke (steinkirke fra 1927) og Forsnes kapell (trekirke fra 1935).

[rediger] Medier

Tradisjonelt måtte hitterværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter i tillegg til kirkelig stoff. Kristiansund-avisene Tidens Krav og Romsdalsposten inkluderte Hitra i dekningsområdet fram til 70-tallet, sammen med Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen.

I 1974 ble lokalavisa Hitra-Nytt etablert, først som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ble staben utvidet og avisa forsøkte seg med et samarbeid med Frøyavisa på Frøya uten å lykkes. I 1985 skiftet avisa navn til Hitra-Frøya og inkluderte Frøya i dekningsområdet samtidig som utgivelsesfrekvensen økte til to ganger ukentlig, hver tirsdag og fredag. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Utover 90-tallet har avisa markert seg som en av de avisene i Norge som leverer best økonomiske resultat og i 1996 kjøpte Adresseavisen 66 prosent av aksjene i avisa, med opsjon på å kjøpe seg opp til 90 prosent. Statens eierskapstilsyn fikk denne saken som sin første testsak og krevde til slutt endringer i salget der Adresseavisen måtte selge seg ned til 49 prosent.

[rediger] Severdigheter

• Dolm kirke
• Dolmen by
• Havmyran naturreservat
• Kystmuseet i Sør-Trøndelag
• Hopsjøbrygga
• Hitra Golfbane (9-hulls)

[rediger] Næringsliv

Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Hitra. Kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fra slutten av 1500-tallet hadde Hitra dessuten stor sagbruksdrift, hvilket førte til at øya først på 1700-tallet nærmest var avskoget. Skogen har senere tatt seg opp. Mellom 1925 og 1960 var Hestnes hvalstasjon en hjørnesteinsbedrift i kommunen.

I dag er havbruksnæring, fiskeforedlingsindustri og turisme viktige næringsveier. Høsten 2004 ble Norges til da største vindpark, Hitra vindpark på Eldsfjellet, satt i drift. Parken har 24 vindmøller hver med 2,3 MW installert effekt og har en gjennomsnittlig årsproduksjon på 150 GWh.

[rediger] Historie

[rediger] Arkeologiske funn

Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre steinalder, blant annet på Skaget, Tranvikan, Ansnes, Fausland, Balsnes og Hestnes (Hestneshula). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra Dolm.

Det også gjort funn fra bronsealder og jernalder. Ved Dolmsundet er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra folkevandringstiden, funnet under arkeologiske utgravninger i 1998. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.

De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Sageidet på Strøm og perlefunnet fra Kalvøya. Runesteinen (Strømsbrynet) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Perlene er trolig fra Stillehavsområdet.

Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.

Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gården Ulvan, for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd en stavkirke, trolig på 1200-tallet.

Et sagn forteller at etter svartedauden på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder: Småg og Helbustad.

[rediger] Eldste byggverk

Eldste eksisterende bebyggelsen er Dolm kirke, trolig fra senmiddelalderen. Den erstattet en eldre og liten stavkirke fra vikingtiden, ca. år 1000, på Undås. Dolm kirke er bygget i romansk stil med rundbuer og tykke steinvegger. Den har vært brannherjet etter lynnedslag og gjenreist igjen fire ganger (1709, 1772, 1848 og 1920). Funn tyder imidlertid på at det har vært flere branner, og at minst en gang har folk brent inne i kirken. Dolm kirke er omgitt av mange legender. Blant annet har det blitt sagt at det hviler en forbannelse over den, at kirken skal brenne hvert hundrede år. Det fortelles også at det spøker på den gamle kirkegården.

Da Fosen ble eget fogderi på 1500-tallet slo futen seg ned på gården Fjellvær. Hitra lå midt i leia for jektene som frakta fisk mellom Trondheim og Bergen og denne gunstige plasseringen gjorde fisket svært lønnsomt for de lokale fiskerne. Lavere priser på fisk utover 1600-tallet førte til en oppblomstring av jordbruket, men sildefisket var fortsatt en viktig binæring. Etter hvert ble også skogbruk og sagdrift utvikla.

[rediger] 1700-talet

Det tradisjonelle kombinasjonsbruket der fiskerbonden både drev jordbruk om sommeren og sjøfiske (i hovedsak) om vinteren utviklet seg på 1700-tallet samtidig som øya opplevde en sterkere tilflytning.

Handelshuset Parelius på Hopsjøen etablerer seg på denne tiden blir det mektigste blant de alle i regionen.

Midt på 1700-tallet er det uår og sult og dødligheten mangedobles. I 1732 kommer den første skoleordningen på Hitra i stand, fire år før den første skoleloven som påla en skoleordning også på landsbygda.

Sogneprest Peder Schvane Bang skriver i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden. I 1789 var det ikke revolusjonen i Frankrike som opptok hitterværingen, men ferdigstillingen og åpningen av den nye Fillan kirke.

[rediger] 1800-talet

I løpet av 1800-tallet øker folketallet fra knappe 2 400 til nesten 5 000, tross harde tider. Den 13. juni 1837 velges det første kommunestyret på Hitra. I 1877 skilles Frøya ut som egen kommune, og i 1886 deles Hitra i herredene Hitra og Fillan. I 1846 blir de første almuebibliotekene startet i kirkene, i 1852 fikk Hitra sin første distriktslege og i 1873 den første jordmor. Øyas første skolebygning på Hopsjø åpnes i 1871 og flere åpnes de kommende årene.

Den første offentlige vei fra Hamn på Innhitra til Hopsjøen bygges mellom 1848-50. Handelsstedet Aunøya på Innhitra får Hitras første dampskipsanløp i 1841, 20 år før handelsstedet Hopsjøen.

[rediger] 1900-talet

På 1900-tallet moderniseres Hitrasamfunnet i takt med omverdenen. Driftsmetoder for fiske og jordbruk moderniseres der motor erstatter segl og nye fiskeredskaper kommer til, klyngetun og teigblanding forsvinner, så også husmannsvesenet. Fra gammelt av tok mange hitterværinger hyre som sjømenn, og i perioden 1900–1970 utgjør inntekter fra seilende i handelsflåten en stor andel av skatteinngangen for Hitra kommune(ne). I 1915 består Hitra av fire kommuner og alle opplever økt folketall med unntak av Kvenvær.

Etter andre verdenskrig akselererer utviklingen. Folketallet i 1950 er vel 5 400 og de neste 50 årene faller dette med vel 1 500. Mye skyldes utflytting fra utkant til by i takt med stadig bedre kommunikasjoner, mye skyldes Hitras tradisjonelt ensidige næringsliv. På 70 og 80-tallet blir den gryende havbruksnæringa stadig mer dominerende i lokalt næringsliv og bidrar til å redusere fraflyttingen og stabilisere folketallet.

[rediger] Hitra i dag

[rediger] Historisk folketall (1769-2007)

1769: 1 358	1875: 3 769	1950: 5 382	2007: 4 035
1801: 1 931	1890: 4 973	1960: 5 116
1815: 2 007	1900: 4 880	1970: 4 537
1835: 2 176	1910: 5 086	1980: 4 378
1845: 2 445	1920: 5 039	1990: 4 297
1855: 2 915	1930: 5 275	2001: 4 066
1865: 3 215	1946: 5 376	2006: 4 021

[rediger] Hitraaksjonen

I 1975 stilte bøndene på Hitra seg i spissen for en landsomfattende aksjon for å bedre landbrukets kår i Norge. Den blir kalt «Hitraaksjonen», og den har for alltid markert Hitra i norsk næringslivs historie. Aksjonistene vant fram og et nytt system for å sikre bøndenes inntektsutvikling kom på plass. (Kilder: «Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter» av Vidar Udseth og Per Eirik Waage, utgitt av Waage proprium Forlag 2000 og «Hundre bønder» av Rolf Sagen, utgitt av Det norske Samlaget 2001)

[rediger] Kommunikasjoner

Landeveis forbindelse til Hitra går langs 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre under Trondheimsleia gjennom Hitratunnelen, verdens dypeste undersjøiske tunnel (264 meter under havet) da den ble bygd. Veidistanse til Trondheim er ca 120 km.

Alternativ bilrute sørfra i sommerhalvåret er 680 til Sandvika fergekai på Tustna, ferge til Edøy i Smøla og videre til Forsnes på Hitra. Helårsdriften ble lagt ned i 2007, men fortsetter som sommerferge fra uke 24 til og med uke 33. Fra Forsnes går 713 både på sør og nord-siden av øya.

Kystekspressen har avganger med hurtigbåt til/fra Trondheim og Kristiansund tre ganger daglig (redusert antall avganger i helgene). Overfarten tar 1 t. 35 m. til/fra Trondheim, 1 t. 40 m. til/fra Kristiansund.

Fra Hitra er det undersjøisk veiforbindelse videre til Frøya gjennom Frøyatunnelen under Frøyfjorden.

[rediger] Litteratur

• H.W. Seton-Karr: Ten Years Wild Sports in Foreign Lands, or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1889
• H.W. Seton-Karr: Ten Years Travel & Sport in Foreign Lands or Travels in the Eighties. Hjortejakt på Hitra. London 1890
• Alvilde Prydz: Blade. Reiseskildringer i novelleform. Kristiania 1898
• Sir William Kennedy: Sport in the Navy and Naval Yarns. Hjortejakt på Hitra. Westminster (London) 1902
• Sir Henry Seton-Karr: My Sporting Holidays. Hjortejakt på Hitra. London 1904
• Hermann Fjeldberg: Hitra og Frøyas Beskrivelse. Trondhjem 1926
• Lord Walsingham: Hit and Miss. Hjortejakt på Hitra. London 1927
• Hugo Samzelius (red.): Nordisk årsbok för jakt- och naturvänner. Om hjortejakt på Hitra skrevet av Olaf Løchen. Stockholm 1899
• NORGES BEBYGGELSE: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
• Axel Schard: Björn på isen. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1951
• Ivar Sporon-Fiedler: Venner og vildt. Hjortejakt på Hitra. København 1957
• Maurits Fugelsøy: Hitra - Øya og folket. Bind 1 & 2. Trondheim 1958 & 1962
• Lindorm Liljefors: Jakt i Norden. Hjortejakt på Hitra. Stockholm 1965
• Reidar Almås: Hitra-aksjonen. Småbønder i skattestreik. Oslo 1978
• Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. Trondheim 1984
• Sverre Utseth: Hitraboka, gårds- og slektshistorie Sandstad sokn, Orkanger 1989
• Vidar Udseth & Per Eirik Waage: Hitra-aksjonen 1975; et bondeopprør 25 år etter. Hitra 2000
• Rolf Sagen: Hundre bønder. Dokumentarisk roman. Oslo 2001
• Marie Vik & Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002

[rediger] Artikler

• Theodor Caspari: Hitra. Hjorten og hjortejaktens ukjente rike. Kjenn Ditt Land. Nr.2-1938
• Ivar Sporon-Fiedler: Efter Kronhjort i de norske Fjeldskove. Dansk Jagttidende. Nr.1-1929
• Axel Schard: Vi jaga hjort. Svensk Jakt. Nr.12-1947
• Henry Seton-Karr: The Red Deer of Norway. The Badminton Magazine of Sports and Pastimes. March 1897

[rediger] Kjente hitterværinger

• Maren Johanne Olsdotter Jektvik (1811-1849), henrettet morderske
• Margaret Berger, artist
• Knut Børø, tidl. friidrettsutøver
• Inge Eidsvåg, forfatter
• Ragna Engvik, lyriker
• Bjørn Fjeldvær, musiker
• Rolf Fjeldvær, (f. 1926), Stortingsrepresentant 1965-1981
• Emil Herje, barnebokforfatter
• Randi Hvatum, billedkunstner
• Ole Kopreitan, freds- og miljøaktivist
• Tom Ketil Krogstad, erotisk aktivist
• Amy Lightfoot, tekstilhåndverker, statsstipendiat
• Odd Inge Olsen, spilte for Molde FK og Rosenborg
• Rita Ottervik, ordfører i Trondheim
• Martin Skaaren, (f. 1905, d. 1999), Stortingsrepresentant 1961-1969
• Isak Undås, (1890-1974), geolog

[rediger] Eksterne lenker

• Hitra kommune
• Statistisk Sentralbyrå
• Slekter fra Hitra og Frøya
• Kultur i Hitra på kart fra Kulturnett.no
• Richard Thrift: Sommerbilder fra Hitra (engelsk tekst)