Hammurabi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hammurabi (1700-tallet f.Kr.) var en av kongene i det amorittiske dynasti i Babylonia.
Hammurabi erobret store områder som gjorde at riket fikk en storhetstid, men denne oppblomstringen ble dog kortvarig. Han erobret bl.a. Mari og samlet bystatene Ur, Uruk og Lagash til et semittisk rike med Babylon som hovedstad. Han sørget for at forvaltningen ble dyktiggjort, og han oppførte store bygninger og vanningsanlegg. Etter hans død falt storriket etterhvert sammen under press fra folk i Lilleasia.
Han blir imidlertid husket mest for den lovsamlingen han nedskrev og lot risse inn på den store stelen under et bilde av seg selv sammen med guden Shamash. Fortegnelsen inneholder omkring 280 lover.
