Halikarnassos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Halikarnassus (dagens Bodrum) er en antikk gresk by på den sørvestlige kysten av Karia, Lilleasia, på en pitoresk og fordelaktig plassering ved den Keramiske gulf eller Kos-gulfen. Opprinnelig okkuperte den kun den lille øya Zefyria nær strandlinjen, nå okkupert av det store slottet til St Peter, bygd av Rhodosridderne i 1404, men i løpet av tiden ble denne øya forent med fastlandet og byen strakte seg til å inneholde Salmakis, en eldre by til lelegene og karianerne.

Om grunnleggelsen av Halikarnassus eksisterer forskjellige tradisjoner, men de er enige i hovedpunktet om at det var en dorisk koloni, og figurene på dens mynter, som hodet til Medusa, Athene og Poseidon, eller tridenten, støtter påstanden om at moderbyene var Troezen og Argos. Innbyggerne ser ut til å ha akseptert Anthes som deres legendariske grunnlegger, nevnt av Strabo, og var stolte over tittelen Antheadae.

I en tidlig periode var Halikarnassus medlem av den doriske Heksapolis, som inkluderte Kos, Knidus, Lindus, Kamirus og Ialysus. Men da en av innbyggerne, Agasikles, valgte å ta hjem en premie tripod som han hadde vunnet i de triopiske leker istedet for å dedisere den, etter skikkene, til den triopiske Apollo, ble byen utelukket fra forbundet. I det tidlige 5. århundret var Halikarnassus under Artemisias styre, som gjorde seg berømt som sjøkommandant under slaget ved Salamis. Om Pisindalis, hennes sønn og etterfølger, vites lite, men Lygdamis, som fikk makten etter dette, er kjent for å ha drept poeten Panyasis og fikk Herodot, den største av halikarnasserne, til å forlate sitt fødested (rundt 457 f.Kr.).

I det 5.århundret f.Kr. var Halikarnassus og andre doriske byer i Asia til en viss grad absorbert av det deliske forbund, men freden av Antalkidas i 387 underla dem Persia, og det var under Mausolus, en persisk satrap som tok uavhengig autoritet, at Halikarnassus fikk sin rikeste periode. Slått av dens naturlige styrke og stedets flotte beliggenhet, flyttet Mausolus til Halikarnassus fra Mylasa, og økte befolkningen i byen med innbyggerne fra seks landsbyer av leleger. Han ble etterfulgt av Artemisia, hvis militære dyktighet ble vist i måten hun fanget de rhodesiske undersåttene som angrep byen hennes, og hvis storhet og sans har blitt foreviget av mausoleet i Maussollos, monumentet hun reiste til minne om hennes mann.

En av hennes etterfølgere, Pixodarus, forsøkte å alliere seg med den stigende makten Makedonia, og er sagt å ha fått lov av den unge Aleksander til å gifte seg med hans datter. Ekteskapet ble riktignok forhindret av Filip. I løpet av de tidlige årene til Aleksanders kampanjer, tok Memnon, den viktigste satrapen i Lilleasia, tilflukt med den persiske flåten i Halikarnassus. Så snart han hadde lagt Ionia, krevde Aleksander at Halikarnassus skulle overgi seg, og da den nektet tok byen etter harde kamper og ødela den. Da han ikke var i stand til å erobre sitadellen, ble Aleksander tvunget til å forlate den under blokade. Han gav styret av byen tilbake til Mausolus-familien, representert av Ada, Mausolus sin søster. Ikke lenge etterpå fikk innbyggerne et gymnasium som gave fra Ptolemaios I, og innbyggerne bygget en stoa til hans ære. Halikarnassus kom aldri helt tilbake etter den ødeleggende beleiringen, og Cicero beskriver den som nesten forlatt. Stedet er nå okkupert delvis av byen Bodrum, men de antikke murene kan fremdeles følges rundt nesten hele byen, og stedet til flere av templene, teateret og andre offentlige bygningen kan med sikkerhet slås fast.

[rediger] Referanser

CT Newton and RP Pullan, History of Discoveries at Halicarnassus (1862—1863)
J Fergusson, The Mausoleum at Halicarnassus restored (1862)
E Oldfield, "The Mausoleum," in Archaeologia (1895)
F. Adler, Mausoleum zu Halikarnass (1900)
JP Six in Journ. Hell. Studies (1905)
WB Dinsmoor in Amer. Journ. of Arch. (1908)
JJ Stevenson, A Restoration of the Mausoleum of Halicarnassus (1909)
JBK Preedy, "The Chariot Group of the Mausoleum," in Journ. hell. Stud., 1910.