Hage-saken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hage-saken er blitt betegnelsen på saken der Atle Joar Hage i 1984 ble dømt for incest mot sine to barn. Han sonet dommen i 1986 og begikk selvmord i 1987, som en følge av anklagene. I 1998 ble han frikjent for anklagene (post mortem), etter at hans to barn begjærte saken gjenopptatt, i det de hevdet at det aldri var begått noen overgrep, og at det hadde funnet sted et justismord.
Dødsboet ble i 1999 tildelt et mindre erstatningsbeløp av staten, samt dekket en del av sine saksomkostninger.
Innhold |
[rediger] Historien
[rediger] Skilsmisse og tap av samværsrett
I forbindelse med skilsmisse fra sin kone, hevdet Atle Hages kone at han hadde begått seksuelle overgrep mot deres 2 barn (en sønn og en datter) i tidsrommet august 1980 til juni 1982. I skilsmissesaken ble han derfor dømt til å miste samværsretten med barna.
[rediger] Straffesak
I 1984 ble det på grunnlag av anklagene også reist straffesak mot ham. Atle Joar Hage ble i Frostating lagmannsrett den 16. november 1984 dømt for «forbrytelser mot straffeloven § 195 første ledd 1. straffalternativ, § 194 og § 207 1. straffalternativ», til fengsel i 1 år, hvorav 120 dager ubetinget, og til å betale saksomkostninger med kr. 3.000,-. Aktor i straffesaken var Olaf Jakhelln.
Ansvarlige dommere var Karl Solberg, Einride Einarson og Bård Olav Røsæg. Førstnevnte (Solberg) var også delaktig i justismordet mot Fritz Moen, kanskje det mest berømte justismord i norsk rettshistorie. Solberg er berømt for sitt heftige temperament og følgende uttalelse: "Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten."
De to barna til Hage ble, på grunn av sin alder (h.h.v. 7 og 9 år gamle) ikke ført som vitner i saken. Hage hevdet hele tiden at han var uskyldig.
Hage påklaget dommen, og søkte også om benådning, men ingen av sakene førte fram.
Atle Hage sonet fengselstraffen fra mai til september 1986.
[rediger] Mediafokusering, psykisk belastning og selvmord
Saken vakte betydelig offentlig oppmerksomhet og den stemplet ham i hans nærmiljø. Han ble en nedbrutt mann, isolerte seg, og fungerte ikke godt i sin stilling. Han begikk til slutt selvmord den 21. september 1987.
[rediger] Frikjenning
Den 29. desember 1997 fremsatte de to barna (da h.h.v. 20 og 22 år gamle) gjenopptakelsesbegjæring til Frostating lagmannsrett, i det de hevdet at det aldri var blitt begått noen overgrep mot dem. Etter muntlig forhandling avsa lagmannsretten 24. april 1998 dom der Atle Joar Hage enstemmig ble frifunnet.
[rediger] Oppreisning
På vegne av Atle Joar Hages dødsbo og på egne vegne, fremsatte barna i henhold til straffeprosessloven § 444, § 445, § 446 og § 448, den 9. Juni 1998 krav om erstatning og oppreisning for uberettiget straffeforfølging mot Atle Joar Hage, med til sammen kr. 5 100.000,-. I kjennelsen ved Frostating Lagmannsrett av 24. September 1999, ble dødsboet tilsammen tilkjent erstatning fra staten på kr. 100 000,- og saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 34 965,-.
[rediger] Andre forhold
Det hører med til historien at Hages ekskone, Ada, også reiste tilsvarende anklager mot sin nye mann, Per Borthen; en sak som også har versert for det norske rettsvesenet.[1]
Ada er ikke blitt straffedømt for falsk forklaring, verken i Hage-saken eller Borthen-saken.
