Guntamund
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guntamund (ca 450–496) var vandalenes og alanernes konge fra 484 til 496. Han etterfulgte sin upopulære onkel Hunerik, og av den grunn alene opplevde han et nokså vellykket styre.
Guntamund var den andre sønnen til Gento, den fjerde og yngste sønnen til Geiserik, grunnleggeren av vandalenes kongedømme i Afrika. Siden de fleste av Geiseriks nærmeste familie døde unge, var Guntamund det eldste mannlige medlemmet i familien da Hunerik døde i 484. Etter hans bestefars lover om etterfølging på tronen, ble han utropt til konge.
Guntamund tjente gjennom hele sitt styre på det faktum at vandalenes mektigste rivaler, vestgoterne, østgoterne og Østromerriket, var alle involvert i kriger. Selv om vandalenes makt hadde avtatt kraftig siden dets toppunkt under Geiserik, opplevde de fred under Guntamund. Han lettet også trykket på forfølgingene av katolikkene som begynte under Hunerik, et grep som dempet noe av uroen i hans kongedømme, og stabiliserte kongedømmets økonomi som var på grensen til kollaps under Hunerik.
Uheldigvis for vandalene fulgte Guntamund i fotsporene til hans nærmeste familie og døde nokså ung, midt i førtiårene. Han ble etterfulgt av sin bror Trasamund som ikke var like effektiv i styret av kongedømmet.
Forgjenger: Hunerik |
Vandalenes konge |
Etterfølger: Trasamund |