Grevskapet Zutphen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grevskapet Zutphen var tidligere det gamle gauet Hamaland ble gjort til grevskap etter at Balderik døde i begynnelsen av det 11. århundre. Den mest kjente zutphense greve er den rike Otto. Da hans datter Ermengard giftet seg med Gerard III av Gelre ca 1127 oppstod personalunionen mellom grevskapet Zutphen og hertugdømmet Gelre. Sammen med hertugdømmet Gelre hørte grevskapet Zutphen til De sytten nederlandske provinsene.

Grevskapets sentrale by var hansestaden Zutphen. I det 11. århundre ble området et len under biskopen av Utrecht. Regionen øst for Zutphen kalles fremdeles De Graafschap, akkurat som den lokale fotballklubben.

[rediger] Grevskapets byer

I parentes året byen ble tilkjent byrettigheter.

• Borculo (1375)
• Bredevoort (1388)
• Bronkhorst (1482)
• Doetinchem (1236)
• Doesburg (1237)
• Groenlo (1277)
• 's-Heerenberg (1379)
• Keppel (1404)
• Lochem (1233)
• Terborg (1419)
• Zevenaar (1487)

[rediger] Ekstern lenke

• Grevskapet Zutphen (nederlandsk)

Burgundisk Rikskrets

Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Gelre (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591)