Frygisk lue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Frygisk lue

De tre vise menn framstilt på en gammel mosaikk i Sankt Apollinare Nuovos basilika i Ravenna i Italia. Mennene bærer frygiske luer, kanskje for å markere at de kom østfra. Bakerst går Baltasar med kappe av hermelinpels.

Byste av Marianne, den kvinnelige personifikasjonen på Den franske republikken, med rød frihetslue.

Frygisk lue (latin pileus) er en myk, kjegleformet topplue med topp som henger framover og små ørelapper. Lua ble opprinnelig brukt av antikkens grekere i Frygia i Lilleasia og finnes avbildet i kunstverk fra oldtida. En tilsvarende topplue har seinere blitt brukt av flere ganger, både av sjøfolk fra Napoli og ikke minst som symbol for frihet under den franske revolusjonen.

[rediger] Frygisk lue i antikken

Frygisk lue har fått navnet etter beboerne i Frygia, en region i sentrale Anatolia i antikken. Den har to tilleggsbetydninger: frihet og barbarer — sistnevnte i den klassiske betydningen ikke-greker, ikke barbari som fravær av sivilisasjon. Den ble bært av den synkretiske hellenistiske og romerske frelserguden Mithras (se Mithras-kulten) og av den anatolianske guden Attis. Tvillinggudene Kastor og Polydeukes ble også avbildet med lignende luer, det samme gjorde Mithras’ ledsagere Kautes og Kautopates.

I vasemalerier og annen gresk kunst tjente frygisk lue i å identifisere den trojanske helten Paris som en ikke-greker. Romerske poeter brukte vanligvis epitet «frygisk» for å bety trojansk. Den frygiske lua kan også bli sett på Trajans søyle hvor den blir båret av dakianere, og på Septimius Severus-buen hvor de ble båret av partianere.

[rediger] Fransk frihetslue

Frihetslua, også kalt jakobinerlue eller den røde lue (fransk bonnet rouge, rødt hode), ble under den store franske revolusjonen mye brukt. Den var laget av rødfarget ull, og ofte pyntet med en trefarget kokarde i rødt, hvitt og blått. I følge tradisjonen kom lua på moten i Paris i 1792, da mytteridømte, men nå frislepte galeislavar kom tilbake til byen. Lua ble et frihetssymbol for de mest radikale revolusjonære, som bruka denne lua under politiske folkemøter og i de politiske klubbene. Ved opptøyene i Paris 20. juni 1792 ble kong Ludvig XVI tvunget til å sette på seg ei slik fridomslue. Ellers satte man på lua et stempel, segl og lignende. Men Robespierre, Danton og andre revolusjonsledere tok aldri hua på seg, og Robespierre fordømte bruken av den. Etter 1794 ble det mer og mer slutt på å bruke den.

[rediger] Annen bruk

Da røde toppluer faktisk ble forbudt av den nazistiske okkupasjonsmakta i Norge under andre verdenskrigen, var det trolig både fordi rød topplue er et slags nasjonalt symbol i Norge, men også fordi den har opprettholdt dens assosiasjon som et revolusjonært frihetssymbol siden den franske revolusjonen.