Francis Beaumont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skisse av Francis Beaumont

Francis Beaumont (1584 – 6. mars 1616) var en dramatiker ved det engelske renessanseteateret, mest kjent for sitt samarbeid med John Fletcher.

Innhold

1 Liv
2 Samarbeid med Fletcher
3 Beaumonts skuespill
4 Litteratur
5 Eksterne lenker

[rediger] Liv

Beaumont var sønn av dommer Sir Francis Beaumont av Grace Dieu, Leicestershire. Han ble født ved familiens hjemsted og utdannet ved Broadgates Hall (i dag Pembroke College, Oxford) da han var 13 år. Etter sin fars død i 1598 forlot han universitet uten eksamen og fulgte i sin fars fotspor ved å entre Inner Temple i London i 1600.

Opptegnelser tyder på at Beaumont ikke arbeidet lenge som sakfører. Han ble elev av poeten og skuespillforfatteren Ben Jonson og var også bekjent av Michael Drayton og andre poeter og dramatikere, og han fant ut at det var her hans lidenskap lå. Hans første arbeid, Salmacis og Hermaphroditus, beskrevet av Encyclopædia Britannica (1911) som «ikke det mest beskjemmende til en gutt på 18 år, ny med populære kjærlighetsdikt fra Marlowe og Shakespeare, som det naturlig overgikk i en lang og fantastisk spredning av episoder og sammenhenger». I 1605 skrev Beaumont samtidige dikt til Jonsons Volpone.

[rediger] Samarbeid med Fletcher

Beaumonts samarbeid med Fletcher begynte sannsynligvis så tidlig som 1605. De hadde begge begynt deres dramatiske karriere med merkbare fiaskoer: Beaumonts The Knight of the Burning Pestle, første gang oppført av Children of Her Majesty's Chapel Royal i 1611, ble avvist av publikum og en epistel i 1613 hevet at det mislyktes på grunn av «the privie mark of irony about it» på grunn av at publikum betraktet Beaumonts satire om et gammeldags drama som om det var et gammeldags drama. Det påfølgende året feilet Fletchers Faithful Shepherdess på den samme scenen. I 1609 samarbeidet de på Philaster som ble oppført av King's Men på Globe Theatre og på Blackfriars.

Skuespillet ble en populær suksess som ikke bare sjøsatte karriere til to skuespillforfattere, men også tente en ny smak for tragikomedie. De bodde i samme hus på Bankside i Southwark og «delte alt i den mest intime kontakt». Det har blitt spekulert om de var homoseksuelle, inntil Beaumont i 1613 giftet seg med Ursula, datter og delarving til Henry Isley av Sundridge i Kent som han fikk to døtre med. Beaumont døde i 1616 og er gravlagt i Westminster Abbey. Selv om Beaumont i dag er husket som en dramatiker var han i løpet av sin levetid også feiret som en poet.

[rediger] Beaumonts skuespill

Det har blitt nevnt om Beaumont og Fletcher at «i deres felles skuespill var deres talent så sammenfiltret at hånden til Beaumont kan ikke bli adskilt fra Fletchers». Denne romantiske forestillingen holder ikke for kritisk undersøkelse. På 1600-tallet spesifiserte en venn av Fletcher, Aston Cockayne, at det var mange skuespill i 1647 som var market som dem begge, men som ikke hadde noe av Beaumonts hånd og isteden hadde arbeidet til Philip Massinger.

1800-talls kritikere som E. H. C. Oliphant underkastet skuespillene til en selvbevisst og ofte subjektiv lesning, og begynte å skjelne mellom de ulike bidragsyterne. Dette studiet har senere blitt brakt videre og til en mer objektiv forskning på 1900-tallet, spesielt av Cyrus Hoy. Begrenset av absolutt sikkerhet har en kritisk konsensus utviklet seg på de mange skuespillene til en kanon av Fletcher og hans samarbeidspartnere i henhold til Beaumont. Skjemaet nedenfor er blant de minst kontroversielle som har blitt trukket opp.

Av Beaumont alene:

The Knight of the Burning Pestle, komedie (oppført 1607; utgitt 1613)
The Masque of the Inner Temple and Gray's Inn, masque/maskerade (oppført 20. februar 1613; utgitt 1613?)

Sammen med Fletcher:

The Woman Hater, komedie (1606; 1607)
Cupid's Revenge, tragedie (ca 1607–1612; 1615)
Philaster, or Love Lies a-Bleeding, tragikomedie (ca 1609; 1620)
The Maid's Tragedy, tragedie (c. 1609; 1619)
A King and No King, tragikomedie (1611; 1619)
The Captain, komedie (ca 1609–12; 1647)
The Scornful Lady, komedie (ca 1613; 1616)
Love's Pilgrimage, tragikomedie (ca 1615–1616; 1647)
The Noble Gentleman, komedie (lisensiert 3. februar 1626; 1647)

Beaumont/Fletcher-skuespill, senere revidert av Massinger:

Thierry and Theodoret, tragedie (ca 1607?; 1621)
The Coxcomb, komedie (ca 1608–1610; 1647)
Beggars' Bush, komedie (ca 1612–1613?; revidert 1622?; 1647)
Love's Cure, komedie (ca 1612–1613?; revidert 1625?; 1647)

På grunn av Fletchers meget særegne og personlige mønster av lingvistiske preferanser og vendinger (ye for you, 'em for them, etc.) kan hans penn utskilles ganske enkelt fra Beaumonts i deres samarbeid. I eksempelvis A King and No King skrev Beaumont alt i Aktene I, II, og III foruten scenene i IV.iv og V.ii og iv; mens Fletcher skrev kun de første tre scenene i Akt IV (IV,i-iii) og første og tredje scener i Akt (V,i and iii) slik at skuespillet er mer Beaumonts enn Fletchers. Det samme er tilfelle med The Woman Hater, The Maid's Tragedy, The Noble Gentleman, og Philaster. På den annen side, Cupid's Revenge, The Coxcomb, The Scornful Lady, Beggar's Bush, og The Captain er mer av Fletchers enn av Beaumonts. I Love's Cure og Thierry og Theodoret gjør påvirkningen av Massingers revideringer det hele mer komplisert, men også i disse skuespillene synes Fletcher å ha vært den tyngste bidragsyteren og Beaumont den letteste.

[rediger] Litteratur

Cousin, John William (1910). A Short Biographical Dictionary of English Literature. London, J.M. Dent & sons; New York, E.P. Dutton.
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
Fletcher, Ian. Beaumont and Fletcher. London, Longmans, Green, 1967.
Hoy, Cyrus. «The Shares of Fletcher and His Collaborators in the Beaumont and Fletcher Canon». Studies in Bibliography, 1956-62.
Oliphant, Ernest Henry Clark. The Plays of Beaumont and Fletcher: An Attempt to Determine Their Respective Shares and the Shares of Others. New Haven, Yale University Press, 1927.
Smith, Denzell S. «Francis Beaumont and John Fletcher». I: Terence P. Logan and Denzell S. Smith, red., The Later Jacobean and Caroline Dramatists: A Survey and Bibliography of Recent Studies in English Renaissance Drama, Lincoln, Nebraska, University of Nebraska Press, 1978.