Fordampning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fordampning eller evaporasjon er den prosessen hvorved et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform.
Den energien som væsken mottar under fordampning går med til å gi atomer eller molekyler den bevegelsen som trengs for å unnslippe overflata. Under fordampninga er det de molekylene som beveger seg raskest (og som altså har den høgeste temperaturen) som unnslipper. Dermed går gjennomsnittshastigheten for de resterende molekylene ned, og væsken avkjøles. Det kan erfares når en kommer ut av dusjen og fordampninga gir en avkjølende virkning på huden.
Hvis fordampning finner sted i et lukka kammer, vil de molekylene som unnslipper hope seg opp over væsken. Det dannes en gass over væskeoverflata, og en tovegs utveksling av molekyler mellom gass og væske kommer i stand. Hvis energi stadig tilføres, stiger tettheten og damptrykket til gassen, og når utvekslinga av molekyler mellom gass og væske er nådd en likevekt, sies gassen å være «metta».
Fordampning kan brukes til å skille stoff i en blanding fra hverandre. Oppvarming av blandinga fører til at de mer flyktige komponentene (f. eks. vann) fordamper og etterlater en mindre flyktig rest.
Den motsatte prosessen, altså at damp går over til væske, kalles kondensasjon. Fordampning kan også skje fra et fast stoff, og kalles da sublimasjon.
