Folkungaætten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Bjälboætten.

Folkungaætten er den konvensjonelle benevnelsen på en svensk kongeslekt fra middelalderen. Det menes at navnet kommer fra en Folke Filbyter (= «hestebiter»), men som imidlertid ikke er en faktisk, historisk skikkelse. Navnet Folkungaætten er samtidig en historisk misforståelse, og betegnelsen Bjälboætten etter slektens gods Bjälbo i Østergøtland ville ha vært en mer korrekt betegnelse, men Folkungaætten festet seg tidlig i etablert historievitenskapelig litteratur.

Begrepet Folkungaene var under middelalderen mer å betrakte som et politisk parti. I løpet av 1600-tallet ble bakgrunnen blandet sammen og svenske begynte å kalle selve kongeslekten for Folkungaætten. Med begrepet Folkungaætten mener man altså stundom etterkommere fra den store statsmannen Birger jarl som kom til i tider til å styre Norge, Sverige og Finland i tidsrommet 1250-1364. Verken Erikskrøniken eller noe annet middelalderskrift kaller Birger jarl og hans etterkommere for Folkungaer, derimot nevnes det om en politisk gruppe ved dette navnet som bekjempet dem ved flere tilfeller. Disse kalles også for «de falske Folkungaene» for skille dem fra de såkalte «ekte» Folkungaene, det vil Birger jarls etterkommere. Skillet mellom ekte og falske er samtidig et kunstig skille ettersom begge deler er uansett en senere konstruksjon. Samtidig skal det nevnes at Birger jarl hadde en frillesønn (utenomekteskapelig avkom) ved navn Gregers Birgersson. Denne ble stamfar til ætlinger som også kalles for Folkungaættens uekte gren.

Historisk sett begynner Folkungaætten med kong Erik Eriksson den lespete og haltes død i 1250. Tradisjonelt innledes den med kjent anekdote: Birger jarl befant seg på et krigstokt i Finland da det kom bud om at kongen var død, tretti år gammel. Birger jarl skyndte seg tilbake til Sverige i all hast, men før han kom tilbake hadde en stormann ved navn Joar Blå av Gröneborg fått valgt Birger jarls mindreårige sønn Valdemar Birgersson til ny konge. Birger jarl hadde fått Valdemar med Ingeborg, den avdøde kongens søster. Da jarlen ankom Sverige og fikk høre om valget ble han mektig vred over at hans autoritet var blitt krenket ved at han ikke var blitt spurt om lov. Joar Blå sa da at om jarlen ikke ville gi sitt bifall til valget kunne han selv se å finne et kongsemne under den kjortelen han bar. Da tidde Birger jarl.