Florence Nightingale
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Florence Nightingale (født 12. mai 1820, død 13. august 1910) – kjent som The Lady With The Lamp – var en pioner innen moderne sykepleie.
Hun ble født inn en rik britisk familie med gode forbindelser i Firenze, Italia. Hun ble kalt opp etter sin fødeby (som heter Florence på engelsk) i likhet med sin eldre søster Parthenope. Hun var en brilliant og viljesterk kvinne som gjorde opprør mot den forventede rollen for en kvinne av hennes status, som gikk ut på å bli en lydig kone.
Nightingale henga seg til sykepleien etter det hun selv oppfattet som et hellig kall. (Det første opplevde hun i en alder av 17 år i 1837 ved Embley Park og hun fikk også kall senere i sitt liv.) Sykepleie var en karriere med dårlig rykte og bestod stort sett av fattigere kvinner. Tradisjonelt sett ble jobben som sykepleier utført av kvinner som fulgte med hæren. De kunne like gjerne fungere som kokker eller prostituerte. Nightingale var spesielt opptatt av de dårlige forholdene for medisinsk pleie av legionene av fattige og trengende. Hun la frem sin beslutning for sin familie i 1845, og vekket dermed harme og uro for disse, især hennes mor.
I desember 1844 førte døden til en tigger i et arbeiderhospital i London til en offentlig skandale. Som svar på dette ble Nightingale den ledende forkjemperen for bedret medisinsk pleie i hospitalene, og hun engasjerte seg straks i å støtte Charles Villiers, formannen i komiteen for The Poor Law Act. Dette førte henne til en aktiv rolle i reformasjonen av fattigdomslovene, og gikk langt utover det å gi medisinsk pleie.
I 1846 besøkte hun Kaiserwerth, et foregangshospital grunnlagt og drevet av en orden av nonner i Tyskland, og hun var meget imponert over kvaliteten på den medisinske pleien og av engasjementet og praksisen til søstrene.
[rediger] Myten og virkeligheten
Overklassekvinnen Florence Nightingale ble regnet som en myte og en legendarisk skikkelse, allerede før hun var 40 år gammel. Myten ble skapt under Krimkrigen, da hun som en mild engel med lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene i Scutari og hvisket trøstende ord til sårede og syke engelske soldater.
Men virkeligheten er annerledes enn myten, og historikere gir et annet bilde av Nightingale. Hun var ikke den ømme og milde, men den bestemte og autoritære administrator og organisator. Hun ville ha plan og orden på hospitalene og begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som ordentlige latriner og sanitære anlegg, diettkjøkkener, rent sengetøy og vinduer som kan åpnes og slippe frisk luft inn. Hun hadde ikke mye pent å si om de religiøse sykepleierene når det gjaldt hygiene.
[rediger] Statistikk
Hun regnes for å være skaperen av coxcomb-grafen samt en rekke andre statistiske konsept. De fleste av disse er forklart i Notes on Matters Affecting the Health, Efficiency and Hospital Administration of the British Army som Nightingale publiserte i 1858.
[rediger] Eksterne lenker
