Femundsmarka nasjonalpark
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Femundsmarka nasjonalpark | |
Område: | Engerdal kommune i Hedmark og Røros kommune i Sør-Trøndelag |
---|---|
Areal: | 596,873 km² |
Opprettet: | 1971 (386 km²), utvidet i 2003 |
Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal kommune i Hedmark og Røros kommune i Sør-Trøndelag.
Nasjonalparken ble opprettet 9. juli 1971 og var da på 386 km². Den 21. februar 2003 ble parken utvidet til 596,873 km²[1]. Tidligere ble Femundsmarka nasjonalpark oppgitt å være 573 km², men dette målet var analogt og derfor ikke nøyaktig. Det nye målet har kommet fram med moderne digital måling.
Innhold |
[rediger] Verneområdet
Femundsmarka nasjonalpark ble opprettet 9. juli 1971 for
«å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde, å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, og å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv.»[2]
Nasjonalparken grenser til tilsvarende områder på svensk side og utgjør sådan det største sammenhengende vernede villmarksområde i Sør-Skandinavia. I området mellom Femunden og selve Femundsmarka nasjonalpark ligger to andre vernede områder, Femundslia og Langtjønna, og i sør finner man Gutulia nasjonalpark.
[rediger] Historie
- Dyregraver og steinalderlokaliteter
- Samiske kulturminner
- Kobberverkets virksomhet, fløting, kullvedhogst
- På 1600- og 1700-tallet ble det drevet falkefangst
- Fast boseeting fra 1700-tallet
[rediger] Landskap
En av grunnene for vernet av Femundsmarka er det særpregede dødislandskapet. Dette er kvartære geologiske formasjoner som er tydlige spor etter siste istid. Landskapet består av blokkmark, forgrende morenerygger, sjøer og vannsystemer. Vann og elver utgjør over ti prosent av verneområdets areal. Terrenget er i hovedsak småkupert, og og landskapslinjene er lange og slake. Man finner fjelltopper både nord og sør, og flere strekker seg over over 1000 m.o.h. I nord finner man Storvigelen (1561 m.o.h.) og i sør Elgåhogna (1460 m.o.h.), Store Svuku (1415 m.o.h.), Grøthogna (1401 m.o.h.).
[rediger] Plante- og dyreliv
Et næringsfattig berggrunn og et tørt og kaldt innlandsklima fører til en fattig og glissen vegetasjon i store deler av Femundsmarka. Kortvokste og krokete kraggfuruer preger det åpne landskapet, mens man i nordlige områder av marka finner områder med bjørkeskog. Skoggrensen ligger på 800-900 m.o.h. Det er lite bunnvegetasjonen og store områder består for det meste av lav. I våtmarksområdene finner man både torvmyr, rismyr og grasmyr. I femundsmarka nasjonalpark finner man også forekomster av sjelden ulvelav.[3],
Rikt fiskeliv
- Ørret, røye
- Harr, abbor, gjedde, sik, lake
Fauna
- Storlom, fiskeørn.
- Vann og vassdrag gir et rikt våtmarksfulgefauna
- Jerv, oter, bjørn
[rediger] Friluft og fiske
Femundsmarka byr på en rekke merkede turstier, med overnattingsmuligheter i to turisthytter, Muggsjølia og Røvollen, som ligger inne i selve nasjonalparkområdet. I tillegg til disse, ligger den flere hytter rundt nasjonalparken. De mange vannene og vassdragene gjør at området er mye brukt til kanopaddling. Det er lange tradsisjonerfor fiske og jakt. Mye brukte startområder for friluftsaktiviteter i området er Elgå, Grövelsjön, Jonasvollen/Revlingen, Langen, Valldalen, Synnervika, Røros og Tynset. [4]
[rediger] Se også
- Verneområder i Hedmark
- Verneområder i Sør-Trøndelag
[rediger] Ekstern lenke
[rediger] Referanser
Blåfjella-Skjækerfjella | Børgefjell | Dovre | Dovrefjell-Sunndalsfjella | Femundsmarka | Folgefonna | Forollhogna | Gutulia | Hallingskarvet | Hardangervidda | Jostedalsbreen | Jotunheimen | Junkerdal | Lierne | Møysalen | Ormtjernkampen | Rago | Reinheimen | Reisa | Rondane | Saltfjellet-Svartisen | Seiland | Skarvan og Roltdalen | Stabbursdalen | Varangerhalvøya | Øvre Anarjóhka | Øvre Dividal | Øvre Pasvik | Ånderdalen
Svalbard: Forlandet | Indre Wijdefjorden | Nordenskiöld Land | Nordre Isfjorden | Nordvest-Spitsbergen | Sassen-Bünsow Land | Sør-Spitsbergen