Fatale egg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fatale egg (russisk: Роковые яйца, Rokovyje jajtsa) er en kortroman av den ukrainsk-russiske forfatteren Mikhail Bulgakov, utgitt første gang 1925 i samlinga Diaboliade av tidsskriftet Nedra i Moskva.
Fatale egg er en science fiction-fortelling med handling lagt til Moskva sommeren 1928. Her bruker Bulgakov sjangeren til en satire over betenkelige tendenser i sovjetsamfunnet. Fortellinga ble skrevet under den perioden av tidlig sovjetisk historie som kalles NEP-tida. Etter at fedrelandskrigen var vunnet, tillot Lenin og bolsjevikene en visse former for privat øknomisk virksomhet. Det resulterte i en kortvarig oppblomstring av økonomien, særlig i Moskva. Samtidig var det en periode med en frenetisk eksperimentering innafor alle kunstarter, og en uhemma framtidsoptimisme. Troen på at forskere, teknikere og kulturarbeidere sammen med folket skulle kunne skape en strålende framtid, var sterk.
Fortellinga handler om den geniale naturvitenskapsmannen Vladimir Ipatjitsj Persikov, som en dag ved et tilfelle finner en stråle eller et særlig slags lys som viser seg å ha en overraskende virkning på egg av alle slags dyr. For det første vokser de utklekka individene raskt til mange ganger sin naturlige størrelse, og for det andre viser de en særlig aggressiv atferd.
Når først pressen og dernest alle slags politiske kommissærer får fatt i nyheten, kommer eksperimentet ut av professor Persikovs kontroll, og når den erkerevolusjonære altmuligmannen Aleksander Semjonovitsj Rokk – som for øyeblikket er leder for et kollektivbruk i nærheten av Smolensk – med myndighetenes hjelp får fatt i oppfinnelsen, blir det farlig.
I en tidligere, ikke bevart versjon som forfatteren skal ha presentert ved en opplesning i Moskva, lot han begivenhetene ende i total katastrofe. Seinere innførte han en deus ex machina i sluttkapitlet som bringer verden tilbake til det normale igjen.
Denne og andre lite politisk korrekte historier bidro til at Bulgakov midt på 1920-tallet fikk store problemer med sensuren. Stalin skal personlig ha grepet inn mot forfatterskapet ved å plassere Bulgakov i en stilling som direktør ved Moskvas kunstneriske teater, og han tilbrakte resten av sitt liv som systemtro skuespillforfatter og regissør. Imens skrev han for skrivebordsskuffen, og de seinere verkene hans ble enten utgitt utenlands etter hans død, eller først under glasnost på slutten av 1980-tallet.
