Fødselsnummer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Siden er beskyttet: For å unngå hærverk kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden. Eventuelle endringer kan foreslås på diskusjonssiden.

Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.

Et fødselsnummer er et ellevesifret registreringsnummer som tildeles av den norske stat til alle landets innbyggere. Nummeret skiller enkeltpersoner fra hverandre, men kan ikke brukes som legitimasjon. Fødselsnummer ble innført i 1964 og administreres av Skatteetaten. Alle som er bosatt i Norge og innført i folkeregisteret har enten et fødselsnummer eller et D-nummer.

Ifølge personopplysningsloven kan fødselsnummer kun brukes når det er saklig behov og når det er umulig å oppnå tilfredstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer.

Oppbygning

Et fødselsnummer består av 11 sifre fordelt på to hoveddeler: fødselsdato (seks sifre) og personnummer (fem sifre).

• De seks første sifrene angir normalt fødselsdato: dag, måned og år. Det finnes eksempler på personer som har fødselsdato på et annet tidspunkt enn hva som fremkommer av de seks første sifrene av fødselsnummeret (som fremstår som en umulig fødselsdato), se D-nummer og H-nummer nedenfor.
  • Siffer 1 og 2 er dag i måned (01–31).
  • Siffer 3 og 4 er måned i året (01–12).
  • Siffer 5 og 6 er de to siste sifrene i årstallet (00–99).
• De fem siste sifrene kalles personnummer.
  • De tre første sifrene i personnummeret kalles individsifre. Tidligere ble denne inndelingen brukt:
    • 000–499 omfatter personer født i 1900 eller senere.
    • 500–749 omfatter personer født i 1899 eller tidligere.
    • 750–999 omfatter en del særtilfeller, f.eks. for fremmed arbeidskraft, adopsjon o.l.
  • Etter år 2000 har det vært gjort et antall endringer angående fastsettelse av individsifre, og pr. i dag (juli 2005) benyttes denne inndelingen:
    • 000–499 omfatter personer født i perioden 1900–1999.
    • 500–749 omfatter personer født i perioden 1855–1899.
    • 500–999 omfatter personer født i perioden 2000–2039.
    • 900–999 omfatter personer født i perioden 1940–1999.
  • Det tredje sifferet i personnummeret angir kjønn: kvinner har partall, menn har oddetall.
  • De to siste sifrene i personnummeret kalles kontrollsifre og er beregnet ut fra de foregående sifrene.

For individsifre kan altså nummerserien 900–999 benyttes både for personer født i perioden 1940–1999 og for personer født i perioden 2000–2039. Dette er gjort fordi prognoser for innvandring antyder at nummerserien 000–499 ikke vil være tilstrekkelig selv om år 1999 er passert. Personer som er født i 2000 eller senere kan på sin side tildeles ledige numre i serien 500–749 siden det neppe vil bli noen tilvekst i befolkningen av personer født i perioden 1855–1899. I den nye inndelingen ligger også at fødselsnummersystemet må omlegges senest år 2039, mot tidligere senest år 2054. Dette kan bli fremskyndet ytterligere, da det diskuteres en felles oppbygning av identitetsnummer for landene i EU og EØS, hvor man blant annet forventer at det kan bli innført åttesifret fødselsdato for å unngå problemer med århundreskiftet.

Hvert av kontrollsifrene er en sjekksum beregnet ut fra de foregående sifrene. Hvert av sifrene foran multipliseres med hvert sitt tall, og resultatene legges sammen og deles på 11. Kontrollsifferet er da 11 minus resten av den siste divisjonen, med ett unntak: dersom resten er 0 og man ender opp med 11 − 0 er kontrollsifferet 0, og ikke 11. Hvis de 9 første sifrene av et personnummer er d1 d2 m1 m2 å1 å2 i1 i2 i3, er første kontrollsiffer:

k1 = 11 - ((3 × d1 + 7 × d2 + 6 × m1 + 1 × m2 + 8 × å1 + 9 × å2 + 4 × i1 + 5 × i2 + 2 × i3) mod 11),

der mod er modulusfunksjonen. Tilsvarende er det andre kontrollsifferet:

k2 = 11 - ((5 × d1 + 4 × d2 + 3 × m1 + 2 × m2 + 7 × å1 + 6 × å2 + 5 × i1 + 4 × i2 + 3 × i3 + 2 × k1) mod 11).

I prinsippet kan formlene for kontrollsifrene gi 10 som resultat for k1 og k2. Da kontrollsifrene er definert kun med ett siffer, blir slike personnummer forkastet.

D-nummer

Et D-nummer er ellevesifret, som ordinære fødselsnummer, og består av en modifisert sekssifret fødselsdato og et femsifret personnummer. Fødselsdatoen modifiseres ved at det legges til 4 på det første sifferet: en person født 1. januar 1980 får dermed fødselsdato 410180, mens en som er født 31. januar 1980 får 710180.

Når en innvandret person skal få tildelt fødselsnummer, gis det ofte først et midlertidig D-nummer. D-en kommer av at systemet opprinnelig var knyttet til utenlandske og utenlandsboende sjøfolk på norske skip: Direktoratet for sjømenn. For utlendinger som har lovlig opphold i Norge brukes dette i forbindelse med skatt og offentlige tjenester.

Det femsifrede personnummeret gis ikke i serier, men tildeles fortløpende. For barn som er født i Norge, tildeles regulært fødselsnummer så raskt som mulig. For utlendinger tildeles det normalt etter seks måneder dersom man søker om det.

Bruken av D-nummer medfører i dag en rekke ulemper, og påfører også folkeregisteret et til tider komplisert merarbeid. Det foreligger derfor forslag om å avvikle systemet, eller i det minste å avgrense det i betydelig utstrekning. Norges nordiske naboland klarer seg uten et slikt system; de tildeler det vanlige personnummer.

H-nummer

Et H-nummer er ellevesifret, som ordinære fødselsnummer, og består av en modifisert sekssifret fødselsdato og et femsifret personnummer. Fødselsdatoen modifiseres ved at det legges til 4 på det tredje sifferet: en person født 1. januar 1980 får dermed fødselsdato 014180, mens en som er født 31. januar 1980 får 314180.

Et H-nummer er et hjelpenummer, en virksomhetsintern, unik identifikasjon av en person som ikke har fødselsnummer eller D-nummer eller hvor dette er ukjent. Slike numre brukes blant annet innen helsevesenet i elektroniske pasientjournaler.

Andre land

Mange andre land har også tilsvarende nummer. Kun Norge har fødselsnummer, andre land har lignende systemer som ikke er fødselsnummer da de har andre navn. Sverige har Personnummer, Danmark har CPR-nummer, Finland har Personbeteckning, Storbritannia har National Insurance number, USA har Social Security number, Island har Kennitala, Italia har Codice fiscale, og så videre.

Kilder

• Ernst S. Selmer: "Personnummerering i Norge: Litt anvendt tallteori og psykologi", Nordisk matematisk tidsskrift 12, Oslo 1964.
• Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer, Torbjørn Nystadnes, Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS (KITH). KITH-rapport, Rapportnummer 11/98, ISBN 82-7846-051-5, 1998-12-11.
• Fødselsnummeret, oppbygging - kontrollsiffer - løsning etter år 2000. Brosjyre fra Skattedirektoratet.
• Skattedirektoratet, Sentralkontoret for folkeregistrering.

Eksterne lenker

• Les mer på matematikk.org
• Sjekk personnummer
• Valider norske personnumre i VB