Europas geografi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europa regnes som et av syv kontinenter, men fysisk er verdensdelen den nordvestlige halvøyen av den større landmassen kalt Eurasia. Asia utgjør den østlige delen av denne sammenhengende landmassen (om man ser bort fra Suezkanalen som deler Asia og Afrika), og alle deler den samme kontinentalsokkelen. Uralfjellene i Russland utgjør den østlige grensen mellom Europa og Asia. Den sørøstlige grensen er derimot ikke fastsatt. Ofte blir elvene Ural eller Emba regnet som mulige grenser. Grensen fortsetter mot Kaspihavet, og så videre over Kaukasus-fjellene (her er det også uklart hvor grensen går) og Bosporus, Marmarahavet og Dardanellene. Mange geografer regner derimot de sørlige grensene til Aserbajdsjan og Armenia mot Iran, og Tyrkias sørlige grense mot Syria, Irak og Iran som grensen mellom Asia og Europa på grunn av politiske og kulturelle årsaker. Middelhavet skiller Europa fra Afrika. I vest grenser Europa mot Atlanterhavet. Island, som ligger nærmere Grønland (Nord-Amerika) enn det europeiske fastlandet, regnes som en del av Europa.
Det er ikke alle som regner Europa som et kontient, fordi det ikke er omgitt av hav, og er mer kulturelt enn geografisk definert.
De to største landområdene i Europa er «det europeiske fastlandet» og Skandinavia i nord, som er skilt fra hverandre av Østersjøen. Tre store halvøyer, den iberiske, den italienske og Balkan strekker seg sørover fra fastlandet og ut i Middelhavet.
Topografien i Europa er svært variert, ofte innenfor små områder. I hovedsak er de sørlige områdene fjellkledde, mens området nordover fra Alpene, Pyreneene og Karpatene gradvis går over i åslendt landskap og store lave sletter, som er vidstrakte i øst. De nordlige delene av Europa består hovedsakelig av mer høyereliggende områder igjen, som starter vest på De britiske øyer og fortsetter langs fjellene og fjordene i Norge. Innimellom finner man flere platåer og elvedaler, som bryter med den grove topografiske inndelingen nevnt over.
[rediger] Geologi
- Utdypende artikkel: Europas geologi
Geologien i Europa er svært variert og komplisert, og gir opphav til svært mange forskjellige landskap over kontinentet, fra Det skotske høylandet til de bølgende slettene i Ungarn.
[rediger] Elver
- Utdypende artikkel: Europas elver
Viktige elver i Europa:
- Volga 3 690 km
- Donau 2 860 km
- Ural 2 428 km
- Dnieper 2 290 km
- Don 1 950 km
- Petsjora 1 809 km
- Kama 1 805 km
- Oka 1 500 km
- Belaja 1 430 km
- Dnestr 1 352 km
- Rhinen 1 320 km
- Elbe 1 165 km
- Wisła 1 047 km
- Tagus 1 038 km
- Loire 1 012 km
- Ebro 960 km
- Sava, 933 km
- Seine, 776 km
- Po, 652 km
[rediger] Innsjøer
- Utdypende artikkel: Europas innsjøer
Den største innsjøen er Ladoga i Russland, den nest største er Onega i Russland og den tredje største Vänern i Sverige.
[rediger] Store øyer
- Utdypende artikkel: Europas øyer
Island, Færøyane, Storbritannia, Irland, Isle of Man, Rockall, resten av De britiske øyer, deler av Azorene, Madeira, Balearene, Korsika, Sardinia, Sicilia, Malta, De joniske øyer, Kreta, De egeiske øyer, Åland, Gotland, Saaremaa, Hiiumaa, Jan Mayen, Kanariøyene og Svalbard
[rediger] Sletter og lavland
- Den østeuropeiske slette, det mest vidstrakte landskapet i Europa
- Det nordeuropeiske lavlandet
- Den pannoniske slette
- Meseta – et høyt platå sentralt i Spania (dekker omtrent 40 % av landet)
[rediger] Fjellkjeder
- Utdypende artikkel: Europas fjellkjeder
Noen av de store fjellkjedene i Europa er:
- Uralfjellene, som deler Europa og Asia
- Kaukasus, som også deler Europa og Asia.
- Karpatene, en stor fjellkjede i Sentral- og Sør-Europa
- Alpene, de viden kjente fjellene, kjente for sine praktfulle fjellsider
- Apenninene, som går gjennom Italia
- Det skotske høylandet, kupert fjellområde i Skottland
- Pyreneene, den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania
- De kantabriske fjellene, som går på tvers av Nord-Spania
- De skandinaviske fjellene, en fjellkjede som går på langs av Den skandinaviske halvøy, inkludert Kjølenfjellene.
[rediger] Fjell
Hva som er Europas høyeste fjell, avhenger om Kaukasus regnes som en del av Europa.
Europas høyeste fjell, inklusive Kaukasus:
- Elbrus (5642 m), Russland, Kaukasus
- Dych-Tau (5203 m), Russland, Kaukasus
- Rustaveli (5201 m), Georgia, Kaukasus
Europas høyeste fjell, eksklusive Kaukasus:
- Mont Blanc / Monte Bianco (4808 m; med iskappe), grensen Frankrike–Italia, Alpene
- Dufourspitze (4634 m; Monte Rosa-massivet), grensen Sveits–Italia, Alpene
- Dom (4545 m), Sveits, Alpene
[rediger] Temperatur og nedbør
- Utdypende artikkel: Europas klima
De høye fjellområdene i Europa har lavere temperatur og mer nedbør enn de lavereliggende områdene. Europa har mindre nedbør i øst enn i sentrale og vestlige deler av Europa. Temperaturforskjellen mellom sommer og vinter øker gradvis fra kystområdene i vest til det sørøstlige innlandet i Europa. Irland har en temperaturforskjell på omtrent 15 grader mellom vinter og sommar, mens områdene nord for Kaspihavet har temperaturforskjeller på 70 grader.
[rediger] Land uten kyst
- Luxembourg
- Andorra
- Vatikanstaten
- San Marino
- Republikken Makedonia
- Serbia
- Sveits
- Liechtenstein
- Austerrike
- Ungarn
- Tsjekkia
- Slovakia
- Kviterussland
- Moldova
- Armenia
- Aserbajdsjan
- Kasakhstan
[rediger] Øystater
[rediger] Land som ligger i både Europa og Asia
[rediger] Byer
Byer med mer enn fem millioner innbyggere (i storbyområdet):
- Moskva 14,5 millioner (2005)
- Istanbul 13 millioner (2006)
- London 12,6 millioner (2005)
- Paris 11,2 millioner (2004)
- Sankt Petersburg 5,8 millioner (2005)
[rediger] Land der hovedstaden har samme navn som landet
[rediger] Land der hovedstaden ikke er den største byen
- Kasakhstan (hovedstad: Astana; største by: Almaty)
- Liechtenstein (hovedstad: Vaduz; største by: Schaan)
- Malta (hovedstad: Valetta; største by: Birkirkara)
- San Marino (hovedstad: San Marino; største by: Serravalle)
- Sveits (hovedstad: Bern; største by: Zürich)
- Tyrkia (hovedstad: Ankara; største by: Istanbul)
[rediger] Liste over land etter antall land de grenser til
- 14: Russland (Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea)
- 9: Tyskland
- 8: Østerrike, Frankrike, Serbia, Tyrkia
- 7: Ungarn, Polen, Ukraina
- 6: Italia, Slovakia
- 5: Bulgaria, Kroatia, Romania, Sveits, Kviterussland, Spania, Kasakhstan
- 4: Belgia, Hellas, Albania, Republikken Makedonia, Montenegro, Slovenia, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan
- 3: Finland, Norge, Luxembourg, Bosnia-Hercegovina
- 2: Sverige, Nederland, Andorra, Liechtenstein, Estland, Moldova
- 1: Danmark, Irland, Storbritannia, Monaco, Portugal, Vatikanet, San Marino
- 0: Island, Malta, Kypros
[rediger] Se også
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kosovo | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland