Encyklika
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En encyklika er et pavelig dokument. Ordet er av gresk opprinnelse, og kan best oversettes som «rundskriv» eller «sirkulær». Betegnelsen ble tidligere brukt om brev fra fyrster og høyere embetsmenn som ble spredt til så mange mennesker som mulig for å gjøre lover og forordninger kjent. I moderne tid brukes det utelukkende om slike dokumenter i Den katolske kirke.
Encyklikaene deles i to kategorier:
- Encyklikale skriv, som er det høyeste uttrykket for pavens universelle læreembete. Disse er normalt adressert til alle biskoper og troende i Den katolske kirke. I noen tilfeller er også «alle mennesker av god vilje» tilføyet, dersom det dreier seg om allmennmenneskelige temaer og ikke rent katolske læredokumenter.
- Encyklikale brev er adressert til en spesiell gruppe biskoper, normalt innenfor en nasjon eller region. De berører ikke de helt sentrale spørsmål, og har gjerne først og fremt lokal relevans.
Begge former for encyklikaer er undertegnet av paven personlig. De skrives nesten alltid på latin, med enkelte unntak, eksempelvis Mit brennender Sorge fra 1937 som ble skrevet på tysk, og Pius XIs Non abbiamo bisogno på italiensk fra 1931 som kritiserte den italienske fascisme. Encyklikaer får navn etter de første ordene i teksten.
Encyklikaer sendes ut ved behov, og det varierer fra en pave til en annen hvor mange som kommer i løpet av et pontifikat; f.eks. utstedte Pius VIII bare én, mens Leo XII utstedte hele 29.
