Emir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Emir (Arabisk: kommandør) er en adelig historisk tittel i islamske nasjoner i Midtøsten og Nord-Afrika. Opprinnelig ble den brukt som en ærestittel gitt til etterkommerene etter Muhammed via hans datter Fatima Zahra. Århundrer etter Muhammed ble det brukt i en videre betydning, som f.eks. tittelen brukt av høvdinger av beduinene i Arabia og av adelsmenn og tjenestemenn i Det osmanske Riket.
Ordet emir blir også brukt mindre formelt for ledere i enkelte kontekster, f.eks. blir lederen av en gruppe pilgrimer til Mekka kalt en emir hadji.
Kalifen brukte tittelen emir ul-mu'mineen, «kommandør av de trofaste». Den vestlige marinegraden admiral kommer fra det arabiske uttrykket amir al-bahr, «sjøkommandør».
Emir er også begrepet brukt av kuwaitiske al-Sabah-dynastiet for å henvise til deres herskende monark siden uavhengigheten 19. juni 1961. Qatar har på samme måte brukt tittelen siden 1971 og Bahrain gjorde det fra 1971 til 2002.
På arabisk og persisk er en annen betydning av ordet «emir» prins, mer nøyaktig, den mannlige etterkommeren av en monark. Det kunne også bety «kronprins». Før kong Abdullah av Jordan, sønn av kong Hussein, ble kronet, ble han henvist til som «emir Abdullah». I denne betydningen er et land som er styrt av en emir kalt et emirat, som Forente Arabiske Emirater.
Emir er også et vanlig muslimsk mannlig navn i Bosnia, tatt fra arabisk. En berømt person som har navnet Emir er Emir Kusturica.
