Edgar von Wahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edgar von Wahl kalte seg også Edgar de Wahl. Han var tysk av nasjonalitet, født i Olwiopol (nå Pervomaysk) i Ukraina, da en del av Tsar-Russland den 11. august 1867 (etter den julianske kalender), og døde 9. mars 1948 i Estland, som da var en del av Sovjetunionen.

Von Wahl var sjøoffiser og matematikk- og fysikklærer i Reval (i dag Tallinn).

Han var mest kjent som interlingvist. Etter å ha vært volapükist blei han en av de første esperantistene.

Han korresponderte med Zamenhof, og foreslo den eneste betydelige reformen som blei gjennomført i Esperanto etter at språket var offentliggjort i 1887 (endring av endelsen -n til -m i tidadverbene blant de såkalte tabelvortoj (tabellordene)). Men etter at esperantistene avslo å gå med på flere språkreformer, forlot han Esperanto i 1894.

Seinere samarbeidet han med flere av de viktigste og mest kjente interlingvistene.

I 1907 samarbeidet han med Waldemar Rosenberger om en reform av Idiom Neutral i nylatinsk og naturalistisk retning.

I 1922 offentliggjorde han det kunstige språket Occidental, som etter hans død i 1949 blei omdøpt til Interlingue.

Von Wahl utviklet seg til å bli en lededende talsmann for den naturalistiske skolen i kunstspråkbevegelsen.

Han kritiserte den oppfatninga som lå bak tidlige internasjonale hjelpespråk som Volapük og Esperanto, om at språkene skulle være tilpassa folkeslag på alle kontinenter og lette å lære for fattigfolk uten utdannelse.

Von Wahl mente at hjelpespråk først og fremst skulle være for den vestlige intellektuelle eliten og forsvare Vestens kultur.

Slike synspunkter sto sterkt blant tysk-baltiske intellektuelle på hans tid, som identifiserte seg med Vest-Europa og sto i sterk motsetning til det såkalte asiatiske og østlige russiske barbari.

På 1920- og 1930-tallet ble slike oppfatniger knyttet sammen med antikommunismen etter Oktoberrevolusjonen. Esperantos sterke stilling i arbeiderbevegelsen og Sovjetunionen (før 1936) førte til at bl.a nazistene propaganderte at Esperanto var et jødisk og kommunistisk språk. Mot det framstilte noen Occidenal-tilhengere sitt språk som et boldverk for vestlig sivilisasjon og antikommunisme i verdensspråk-bevegelsen.