Diplomacy
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Diplomacy er et brettspill fra 1954 som simulerer maktspillet mellom de europeiske stormaktene i forkant av første verdenskrig. Spillet legger vekt på spillernes evne til forhandlinger og strategi, og har således mer til felles med sjakk enn for eksempel risk.
Innhold |
[rediger] Spillets gang
Diplomacy kan spilles av opptil syv spillere, der hver kontrollerer en av de syv stormaktene som dominerte Europa på denne tiden. Det er også mulig å spille spillet med så få som to spillere, eller med flere enn syv, hvis flere samarbeider om å styre en stat. Om det er færre enn syv spillere med, må det avgjøres om noen spillere skal kontrollere flere nasjoner, eller om noen stater skal forbli passive uten å styres. Spillet egner seg best med syv spillere ettersom runder med færre har en tendens til å bli svært ubalanserte.
Med klokken fra øverste venstre hjørne, er stormaktene som deltar disse:
Spillebrettet er delt inn i provinser, og en del av provinsene er såkalte forsyningssentra, som er viktige i spillet, i og med at man til etter hvert trekk får samme antall tropper som man har forsyningssenter under kontroll. Spillet vinnes ved at en enkeltspiller kontrollerer 18 slike forsyningssentra. Spillet kan også vinnes ved at alle spillere er utslettet og de gjenværende spillerne anerkjenner uavgjort seg imellom. Om en spiller trekker seg fra kampen før vedkommende er annektert av en annen, blir dennes brikker stående løst.
Enhetene man styrer, er arméer og marine. Armeene kan bevege seg utelukkende på land, mens marineenhetene kan bevege seg i havområder og langs kystprovinser. Et skip kan også frakte en tropp over et sjøområde. En viktig del av spillet er støtte, ettersom alle tropper er like sterke i forsvar og angrep. Tallmessig overlegenhet er altså eneste måte å klare seg på, og den beste måten å bli tallmessig overlegen på, er å få midlertidig hjelp av sine medspillere mot felles fiender, selv om fiendebildet er noe som varierer veldig i løpet av en kamp. Analyse av de andre spillernes personlighetstrekk når det gjelder taktikker og forhandlinger er viktig.
[rediger] Særtrekk ved Diplomacy
Spillet er veldig abstrakt, i motsetning til en del andre strategispill, og det er ingen form for teknologi og forskning, forsyningslinjer, økonomi eller liknende. Til gjengjeld er det, som tittelen tilsier, mye vektlegging på diplomati spillerne imellom, og man har i praksis ikke mulighet til å vinne uten å inngå gode avtaler med de andre spillerne, og passe på å gi og ta etter behov, og eventuelt dolke dine allierte i ryggen om det blir nødvendig.
[rediger] Flaks/slump
Spillet har nesten ikke noen elementer av flaks, da alle tropper som nevnt alltid har styrke 1, og terninger eller andre lavgrads tilfeldighetsgeneratorer ikke forekommer. Det eneste innslag av flaks i spillet, er at nasjonene ofte deles inn etter et flaksbasert system, for eksempel en trekning av lapper der prioritetene er skrevet opp, slik at trekningen ikke blir utelukkende flaksbasert, men har med spillernes preferanser å gjøre.
[rediger] Spilletid
Spillet tar meget lang tid å spille. Det settes av minst 20 minutter for hver runde for diskusjoner, og å skrive kommandoer tar ekstra minutter. Kamper på godt over 10 timer, kan ofte forekomme. Dette har ført til at spillet har fått en meget stor utstrekning via brev, eller i nyere tid; e-post. Dette foregår ved at folk sender brev til hverandre om forhandlingene, og at kommandoene blir sendt til en sentral person som styrer det hele, eller at alle spillerne møtes for en kort tid en gang i blant og bare flytter brikkene og forlater stedet.
[rediger] Eksterne lenker
- Produsenten Avalon Hills Diplomacy-side (engelsk)
- Norsk Diplomacyforbund
- The Diplomatic Pouch (engelsk)
