Det norske Diakonhjem
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det norske Diakonhjem (Diakonhjemmet) er en stiftelse som har som formål å fremme diakonal virksomhet i kirke og samfunn.
Diakonhjemmet har opprettet følgende virksomheter
- Diakonhjemmet Høgskole
- Diakonhjemmet Sykehus A/S
- Diakonhjemmet Forvaltning
Det norske Diakonhjem er en selvstendig diakonal institusjon innenfor Den norske kirke. Siden starten i 1890 har målet vært å fremme diakonal virksomhet i kirke og samfunn. Dette har skjedd både ved konkrete behandlings- og hjelpetiltak og ved at mennesker er blitt utdannet til diakonal gjerning. Sykehusdrift og utdanning har i mer enn hundre år vært hovedoppgaver ved Diakonhjemmet.
Hele tiden, men særlig fra 1960-tallet, har Diakonhjemmet vokst til en omfattende virksomhet. Organisasjonen har i dag ansvar for et bredt spekter av oppgaver innen utdanning, forskning og innenfor helse- og sosialsektoren. Videre utøver de et aktivt internasjonalt engasjement og samarbeider med en rekke internasjonale partnere. Samlet omsetning var i 2004 ca. 600 millioner kroner, mens antallet ansatte var ca. 1250.
Innhold |
[rediger] Historie
Diakonhjemmet vokste frem av den lavkirkelige vekkelsen som preget Norge på 1800-tallet. I tillegg til forkynnelse, rommet den også omsorg for foreldreløse, sultne, fattige og "moralsk forkomne". Vekkelsen var blant annet inspirert av utviklingstrekk i tysk kirke- og indremisjonsliv på begynnelsen av 1800-tallet. Diakonhjemmets grunnleggere ivret for det de kalte "urkirkens skjønneste egenskap": diakonien, menighetenes innsats for mennesker i nød. Diakonhjemmet skulle bli et kraftsenter for et storstilt, kirkelig arbeid for mennesker i utsatte livssituasjoner.
Primus motor for opprettelsen av Diakonhjemmet var presten og redaktøren Hartvig Halvorsen (1854 - 1910), som også var sentral i etableringen av Menighetsfakultetet. Han begynte med et lite pleiehjem/sykehus der diakoner kunne få sin sykepleiefaglige utdannelse og pasientene behandles på kyndig vis og "i Kristi kjærlighets ånd". Diakonhjemmet ble startet i 1890, 22 år etter at en kvinnelige varianten hadde kommet i gang ved Diakonissehuset.
Det som startet med ti diakonelever ved et klosteraktig pleiehjem i Kristiania har siden vokst langsomt og sikkert i omfang og er blitt en stor privat institusjon som driver sin virksomhet innenfor offentlige helse- og utdanningsplaner. De tusentalls diakonene som i tidens løp ble utdannet ved institusjonen fikk ikke den mottakelsen og det spillerom i kirken som grunnleggerne hadde håpet. Først på 1980-tallet ble det fart i opprettelsen av diakonstillinger i menigheter i Den norske kirke. Men den brede, femårige diakonutdannelsen åpnet mange dører for diakonene innen det offentlige helse- og sosialvesenet og innen bedriftshelsetjeneste.
[rediger] Visjon
Diakonhjemmets selvforståelse springer ut av den kristne nestekjærlighetstanke, slik den blant annet kommer til uttrykk i fortellingen om den barmhjertige samaritan. Jesu spørsmål i denne fortellingen handler om hvem som "viste seg som en neste" for mannen som var falt blant røvere.
Den kristne barmhjertighetstanken bærer i seg den forpliktelse som ligger i at hvert menneske er skapt i Guds bilde.
Diakonhjemmets visjon er å kalle og utruste mennesker i kirke og samfunn til tjeneste for å gi omsorg og hjelp til mennesker som lider, kjempe mot urett og bidra til forsoning. Diakonhjemmet vil bygge fellesskap der den enkelte blir sett og møtt. Dette må komme til uttrykk både gjennom at vi selv er en institusjon og et sted hvor barmhjertighet øves og mennesker får hjelp og gjennom at vi ser vårt arbeid i et større samfunnsperspektiv, spesielt innenfor helse, omsorg og undervisning.
[rediger] Motto
Diakonhjemmet har presisert sin selvforståelse og sin visjon i følgende motto: Engasjert for mennesket
I dette motto står ordet Diakonhjemmet i en subjektsform. Det betyr at Diakonhjemmet vil ta ansvar og sette kraft og handling bak sin selvforståelse og sin visjon.
Begrepet "engasjert" har to betydninger: Diakonhjemmet vil være engasjert i betydning å bære på et særlig oppdrag fra kirkens Herre til å utøve diakoni på mange plan. Ordet "engasjert" uttrykker også at Diakonhjemmet med sine ansatte og i sine ulike virksomhetsområder vil møte omgivelsene med en ekstra innsats og hengivelse.
Ordet "mennesket" er satt i bestemt form. Dette betyr at Diakonhjemmet ser det enkelte menneske med en særlig verdi fordi mennesket er skapt i Guds eget bilde.
I en virksomhet med stort mangfold, vil Diakonhjemmet søke å fylle sitt motto "Engasjert for mennesket" med innhold og handling.
[rediger] Logo
Malteserkorset er det sentrale elementet i Diakonhjemmets logo. Korset har en mangslungen historie, men er kanskje best kjent som ordenstegn for johanitterbrødrene, en orden som hadde tilhold på Malta i middelalderen. I hovedstaden Valletta startet johanniterne, etter hvert kalt malteserordenen, ett av datidens beste hospitaler. I 1906 ble det bestemt at diakoner i Diakonhjemmets tjeneste skulle bruke en nål med malteserkorset på. Dagens logo har et nytt element, en himmelbue over korset, en himmel over tjenesten for mennesket.
