Delfi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Teateret, sett ovenfra.

Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er et arkeologisk funnsted og en moderne by i Hellas. I antikken var det stedet for det viktigste orakelet til guden Apollon. Den greske verdenen hadde ærefrykt for Delfi på grunn av ομφαλός (omfalos) steinen, universets sentrum. I det indre ildstedet (ἑστία, hestia) av tempelet til den delfiske Apollon (Ἀπόλλων Δελφίνιος, Apollon Delfinios) brant en evig flamme (άσβεστος φλόγα). Etter slaget ved Plaitaia slokket de greske byene sine flammer og førte ny ild fra Hellas' ildsted. I grunnleggingfortellingene om de greske kolonier var de kolonistene først viet ved Delfi ^[1]. Opprinnelig het Delfi Pytho, av det greske verbet píthin (= å råtne), på grunn av stanken da slangen Python råtnet etter at Apollon hadde drept henne.

[rediger] Beliggenhet

Delfi ligger på et platå på fjellsiden til Parnassos, ved siden av helligdommen til Apollon, stedet for det antikke orakelet til Apollon. Dette halvsirkulære anløpet er kjent som Faedriades og ligger over Pleistos-dalen. Sørvest for Delfi, rundt 15 km borte, ligger havnebyen Kirrha og Korintbukta.

[rediger] Apollon

Den kastaliske kilden.

Navnet Delfoi har sammenheng med «hul» (δελφ, delf) eller «livmor» (δελφός, delfus) og kan indikere arkhaisk dyp respekt for Gaia, bestemor Jorden, en jordgudinne på stedet. Apollon er forbundet med stedet med sitt epitet (Δελφίνιος Delfinios), enten «den i Delfi» eller «den av livmoren». Epitetet har sammenheng med delfiner («livmorsfisker») i den homeriske hymnen til Apollon (linje 400) som forteller om hvordan Apollon først kom til Delfi i form av en delfin og bar kretiske prester på ryggen.

En annen legende sier at Apollon gikk til Delfi fra nord og stoppet ved Tempe, en bye i Thessalia for å plukke laurbær, en plante som var hellig for ham. Til minne om denne legenden, fikk vinnerne av de pythiske lekene en laurbærkrans plukket i Tempe.

Delfi var stedet for et betydelig tempel til Phoebus Apollon i tillegg til de pythiske lekene og det berømte orakelet. Selv i romersk tid fantes hundrevis av votivstatuer slik de ble beskrevet av Plinius den yngre og sett av Pausanias. Frasene «kjenn deg selv» (γνῶθι σεαυτόν) og «ingenting til overs» (μηδὲν ἄγαν) skal ha vært gravert inn i tempelet, i tillegg til bokstaven E ^[2].

Apollon drepte den ktoniske slangen Python og ifølge noen kilder sin kone Pythia som levde ved siden av den Kastaliske kilden, fordi Python hadde forsøkt å voldta Leto mens hun var gravid med Apollon og Artemis. Likene av paret ble drapert rundt hans stav som med vingene ble kadukeusen som symboliserte guden. Kilden fløt mot tempelet, men forsvant under jorden og skapte en kløft som gav fra seg damp som fikk orakelet i Delfi til å gi sine profetier. Apollon drepte Python, men måtte straffes for det, siden Python var sønn av Gaia. Helligdommen dedikert til Apollon var antagelig opprinnelig dedikert Gaia og senere muligens til Poseidon.

Erwin Rohde skrev at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon og gravlagt under Omfalos, og at det er et tilfelle der en gud satte opp sitt tempel på graven til en annen ^[3]. Et annet syn er at Apollon var en nylig tilleggelse i det greske pantheonet som opprinnelig kom fra Lydia. Etruskerne som kom fra det nordlige Anatolia tilbad også Apollon. Det kan hende at han opprinnelig var identisk med den mesopotamiske Aplu, en akkadisk tittel som betyr «sønn», opprinnelig gitt til pestguden Nergal, sønn av Enlil. Apollon Smintheos (Απόλλων Σμινθεύς), musedreperen ^[4] eliminerer mus, dermed promoterer han forebyggende medisin. Det er en populær misforståelse at orakelet forutså fremtiden basert på vannet og løv som rister i trærne. Orakelet i Delfi forutså aldri fremtiden, men gav voktede råd om hvordan urenheter kunne renses og nåtidige katastrofer unngås ^[5].

[rediger] Orakelet

Delfi er kanskje best kjent for orakelet i helligdommen til Apollon. I de siste 25 årene av det 8. århundre f.Kr. ser vi en jevn økning i gjenstander som ble funnet ved bosetningen i Delfi. Keramikk og bronsearbeid og ofringer på tripoden fortsatte i en jevn strøm sammenlignet med Olympia. Hverken variasjonen til objektene eller nærværet av prestisjefylte offer beviser at Delfi var i oppmerksomhetens søkelys for tilbedere fra et stort område, men en sterk representasjon av dyrebare varer er ikke funnet i noen andre helligdommer på fastlandet, bygger under dette synet.

Prestinnen av orakelet i Delfi var kjent som Pythia.

Den delfiske Pythia sitter på et bronsealter, besøkt av en søker. Legg merke til det lave taket som får orakelet til å bøye seg fremover, det skjeve gulvet og barrieren som separerer Pythia fra orakelsøkeren.

H.W. Parks skriver at grunnleggingen av Delfi og dets orakel fant sted før tiden til nedskrevet historie og at dets opprinnelse er ukjent ^[6].

Orakelet utøvde betydelig innflytelse i den greske verden og ble konsultert før alle betydelige foretak: kriger, grunnlegging av kolonier og så videre. Hun ble også respektert av de halvhellenistiske landene rundt den greske verdenen, slik som Lydia, Karia og til og med Egypt.

[rediger] Skattkammeret

Skattkammeret til Athen, bygget til minne om deres seier i slaget ved Marathon.

Fra inngangen til stedet, når en fortsetter nesten helt opp til selve tempelet, er et stort antall votivstatuer og tallrike skattkamre. Disse ble bygget av forskjellige stater, både de på fastlandet og oversjøiske, for å minnes seire og som takk til orakelet for råd som var viktige for de seirene. Det mest imponerende er det nå restaurerte skattkammeret til Athen, bygget til minne om den athenske seieren i slaget ved Marathon. Athenerne hadde tidligere fått rådet av orakelet om å legge sin skjebne i deres «tremurer». De tolket dette rådet til deres marine og vant det berømte slaget ved Salamis. En annet imponerende skattkammer som eksisterer på stedet ble gitt av byen Sifnos som hadde samlet stor rikdom fra deres sølv og gullgruver, derfor førte de opp det sifniske skattkammer.

[rediger] Tholos

Tholos ved helligdommen til Athene Pronaia

Tholosen ved helligdommen til Athene Pronaia er en sirkulær bygning som ble oppført mellom 380 og 360 f.Kr. Den bestod av 20 doriske søyler plassert med en ytre diameter på 14,76 meter med 10 korintiske søyler i det indre. Tholosen ligger rundt 800 meter fra hovedruinene ved Delfi. Tre av de doriske søylene har blitt restaurert, noe som gjør den til det mest populære stedet i Delfi for turister til å ta bilder.

[rediger] Den «delfiske Sibyl»

Den delfiske Sibyl var en legendarisk profetisk figur som skal ha gitt profetier ved Delfi kort tid etter trojanerkrigen. Profetiene som ble tillagt henne sirkulerte i nedskrevne samlinger av profetiske utsagn sammen med oraklene til figurer som Bakis. Sibyl hadde ingen forbindelse til orakelet til Apollon, og må ikke forveksles med Pythia.

[rediger] Dagens Delfi

I middelalderen ble deler av Boeotia og Fokis bosatt av arvanitter. Da de ankom Hellas etter å ha blitt invitert inn av frankiske herskere i området, bygget de en landsby på det fraflyttede stedet til Delfi ved hjelp av marmor fra søyler, bygninger osv som bærebjelker og tak i deres improviserte hus. Arkeologer fra École française d'Athènes lokaliserte stedet til slutt i 1893 ^[7] til antikkens Delfi. Arvanittlandsbyen Kastri ble flyttet fra templenes sted til en ny plassering.

Det moderne Delfi (eller Delfoi) ligger vest for det arkeologiske funnstedet. Det passeres av en betydelig motorvei som forbinder Amfissa med Itea og Arakova. De to hovedgatene er enveiskjørte og trange. Delfi har også en skole og et torg (plateia). Samfunnene inkluderer Chryso som i antikken var Crissa. Befolkningen var i 2001 på 3511 innbyggere.

[rediger] Noter

^ Burkert 1985, s. 61, 84.
^ Hodge, A. Trevor. «The Mystery of Apollo's E at Delphi,» American Journal of Archaeology årgang 85, nr. 1. (Jan., 1981), s. 83-84.
^ Rohde, Psyche, s.97.
^ Entry: σμινθεύς at Henry George Liddell, Robert Scott, A Greek-English Lexicon
^ Burkert 1985:116, section II.8.5 «Oracles»
^ Herbert William Parke, The Delphic Oracle
^ (se lenke)

[rediger] Litteratur

Burkert, Walter, Greek Religion 1985.
Farnell, Lewis Richard, The Cults of the Greek States, 1896.
Goodrich, Norma Lorre, Priestesses, 1990.
Guthrie, William Keith Chambers, The Greeks and their Gods, 1955.
Hall, Manly Palmer, The Secret Teachings of All Ages, 1928. Ch. 14 cf. Greek Oracles,www, PRS
Herodot, Historier
Homerisk hymne til pythiske Apollon
Parke, Herbert William, History of the Delphic Oracle, 1939.
Plutark «Liv»
Rohde, Erwin, Psyche, 1925.
West, Martin Litchfield, The Orphic Poems, 1983. ISBN 0-19-814854-2.

[rediger] Eksterne lenker

Geologi ved Delfi

Bilder

Kategorier: Byer i Hellas | Oldtidsbyer

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.