David Ricardo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| David Ricardo | |
|---|---|
 |
|
| Født | 19. april 1772 |
| Død | 11. september 1823 (51 år) |
| Yrke | Økonom |
David Ricardo (født 19. april 1772, død 11. september 1823) var en britisk økonom. Ricardo var en av 1800-tallets mest innflytelsesrike klassiske økonomer og kan sees på som oppfølgeren til Adam Smith. Ricardos styrke var logisk konsekvens og presisjon, men han hadde ikke Smiths helt unike evne til levende framstilling av de økonomiske forhold.
[rediger] Økonomiske teorier
Ricardos teorier diskuteres imidlertid også i dag, og det finnes faktisk en gruppe økonomer som kaller seg nyricardianere. Ricardo videreutviklet Adam Smiths arbeidsverditeori, og fikk dermed stor innflytelse på Karl Marx sine senere økonomiske analyser.
En perle er modellen om komparative fortrinn i internasjonal handel som viste at to land (som handler med to varer) kunne tjene på å handle med hverandre, selv om det ene landet var mer produktiv enn det andre i produksjonen av begge varer. Dette dannet grunnlaget for det senere Heckscher-Ohlin teoremet for internasjonal handel. Ideen bak dette er at land handler med hverandre, fordi de har ulike ressurstilganger.
Ricardos analyse av importforbudet for korn til England på slutten av 1700-tallet er også sentral i hans arbeider. Dette forbudet mente han var til sterk skade for industrien og dermed også for økonomiens totale vekstkraft. Han betegner landadelen som parasitter i det økonomiske systemet, fordi deres inntekter (det han kaller grunnrente) etter hans syn går til å holde tjenerskap og til annet luksuskonsum heller enn å bli kanalisert inn i produktiv virksomhet.
Ricardo kom inn i en heftig polemikk med den samtidige Thomas Malthus om hvorvidt det kunne skje en generell svikt i etterspørselen i økonomien. Ricardo som bygget på "Say's lov" så dette som umulig. Hans syn ble stående nærmest uimotsagt helt til John M. Keynes tok opp igjen spørsmålet godt ut på 1900-tallet.
[rediger] Bibliografi
- Principles of Political Economy - Se utdypende artikkel: Komparative fortrinn.
