Byregion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En byregion er et geografisk område som består av en eller flere nærliggende byer og deres omland. Integrasjon med omlandet blir stadig viktigere for moderne byer, og byene og deres omland flyter stadig mer sammen. Høy mobilitet er noe som karakteriserer en byregion. Grensene for byregionen er blitt mer flytende. Det er typisk for byregioner at nye relasjoner eller samhandlingsmønstre stadig oppstår og at gamle forsvinner.

Byregioner defineres gjerne som et felles bolig- og arbeidsmarked. Statistikk for pendling legges som regel til grunn for avgrensing av en region. Kommunene i regionen kan betegnes som senterkommune (bykommune), rundt denne ligger forstadskommuner og pendlingskommuner, ut fra deres viktigste funksjon i regonen som helhet. Studier av byregioner dreier seg ofte om dynamikken i urbaniseringsprosessen.

Oslo-regionen er Norges største byregion. Det er ikke full enighet om hvordan regionen skal avgrenses, men det er vanlig å dele regionen i en indre og en ytre del. Den indre del av regionen avgrenses gjerne fra Asker til Lillestrøm, mens den ytre del også omfatter Drammen og Moss.

Dersom de opprinnelige byene har beholdt sine respektive bykjerner kalles byregionen også for en flerkjernebyregion, f.eks Fredrikstad/Sarpsborg og Stavanger/Sandnes.

Begrepet tettsted må ikke forveksles med byregion, selv om begrepene har en innbyrdes sammenheng, og begge dreier seg om studier av urbanisering. En byregion vil som regel bestå av flere tettsteder slik disse er definert av Statistisk Sentralbyrå.

[rediger] Internasjonal bystatistikk

Det er forskjeller fra land til land i definisjonene på hva som konstituerer en by, og hvilke metoder som brukes til å avgrense byer statistisk og geografisk. Derfor kan det by på problemer å sammenlikne byer og byområder ulike steder i verden.

I statistikk over byer og deres folketall og arealer støter man oftest på tre ulike definisjoner av en by.

Begrepet urban area er basert på byens mest iøynefallende egenskap, tett bebyggelse, et sammenhengende bebygd område, medregnet forsteder. Den vanligste tillatte maksimale avstand mellom bygninger er 200 meter. Flyfoto er et godt materiale for å avgrense urban area. Man kan også bruke begrepet agglomeration som betyr et utvidet byområde. Administrative grenser tar man ikke hensyn til. I prinsipp er definisjonen av urban area i full overensstemmelse med det norske begrepet tettsted. I praksis vil definisjonens avstander mellom bygninger og tillatte avstand mellom husklynger m.m. variere. Tettstedet Oslo er et eksempel på urban area, eller et tettsted.

Begepet metropolitan area er ikke basert på byens tettbebygde form, men på byens funksjon i forhold til et større område, det vi på norsk vanligvis kaller en byregion. Man bruker også begrepet storbyregion for å understreke at dette kun er relevant å anvende for byer over en viss størrelse. Pendling til og fra bysenteret, byens pendleromland, er ofte definisjonsgrunnlaget for å avgrense den funksjonelle byregionen. Satellitter regnes med i en byregion. I norske undersøkelser av byregioner defineres regionene kun etter kommunegrenser. Statistikk som gjør det mulig å trekke mer nøyaktige grenser finnes ikke. Regionen Stor-Oslo hvor Drammen og Moss inngår er et eksempel på en byregion, eller en storbyregion, i Norge.

De administrative grenser, vanligvis kommunegrenser, brukes ogå til å definere byer. I noen tilfelle kan byen defineres som en gruppe kommuner under en regional administrasjon. Det er lett å skaffe data for administrative områder, men det er ofte slik at de ikke er i overensstemmelse med den virkelige utstrekningen på byen.

[rediger] Litteratur

Hidle, Lysgård m.fl.: Samspill i fem norske byregioner. FoU-rapport nr.4/2005