Bertolt Brecht
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.- For kommunen Brecht i Belgia, se Brecht (Belgia).
Bertolt Brecht (egentlig Eugen Berthold Friedrich Brecht; født 10. februar 1898, død 14. august 1956) var en av de mest innflytelsesrike tyske dramatikere og poeter i det 20. århundre.
Han ble født i Augsburg, og flyttet senere til Berlin, der han fikk sansen for det moderne teater.
Brecht skrev bl.a. teksten til musikalen Tolvskillingsoperaen (Dreigroschenoper). Han utviklet en ny teaterteknikk kalt episk teater (Episches Theater). I 1933 måtte han rømme landet og begynte en lang periode i eksil i Danmark, Finland, Storbritannia og tilslutt USA.
Etter krigen flyttet han først til Sveits, og søkte om innreisetillatelse til Vest-Tyskland, men det ble nektet på grunn av hans kommunistiske sympatier. Derfor dro han til DDR, hvor han kritiserte regimet etter junioppstanden den 17. juni 1953 med sin «Buckower Elegien». Han arbeidet ved Berliner Ensemble. Hans viktigste teaterperson var skuespilleren og hans kone Helene Weigel som spilte Mutter Courage. Han døde i Berlin.
[rediger] Fremmedgjøring - Verfremdungseffekten
Brecht skrev ikke bare dramaer, men jobbet også med regissering. Han var en riktig teatermann, og hans fysiske kontakt med scenen har hatt mye å si for oppbyggingen i stykkene hans. Verfremdungseffekten, noe som nærmer seg Skjlovkijs underliggjøringsprinsipp, er et virkelmiddel han brukte for å fremme stykkenes agenda. Stykkene hans er såkalte lærestykker med politisk innhold. Brechts hensikt var å fremme det politiske budskapet ved å skape illusjonsbrudd. Hvis publikum levde seg inn i personene og lot følelsene ta over for hjernen lærte de ingenting, og derfor skapte han ulike utradisjonelle virkemidler som bryter med konvensjonene vi kjenner fra det klassiske dramaet. Tidsforløpet kunne strekke seg over ti år. Slik ble det umulig å ta med annet enn det som var ytterst nødvendig. Publikum røskes ut av illusjonen og bruker tid på å hente seg inn etter et tidshopp. Som sterkt venstrevridd mann var han også opptatt av å vise at forestillingen ikke bare skjer på scenen, han hadde åpne sceneskift der scenearbeiderne kom inn på scenen og forandret den foran tilskuernes øyne. Slik skapte han et brudd samtidig som han viste at også scenearbeidere spiller en viktig rolle i framføringen av et stykke.
Leser du et Brecht-stykke ser du at all handling i kommende scene er avslørt før den begynner. Dette er for å trekke oppmerksomheten til leseren bort fra spenningen over hva som kan komme til å hende. Slik kan han/hun konsentrere seg om budskapet. På forestillinger løses dette ved at teksten blir vist på store plakater foran publikum.
Brechts metode blir ofte kalt episk drama. Dette er en motsigelse, og blir defor et viktig virkemiddel. Der andre dramatikere ville vist kampscenen på scenen foretrekker Brecht at en av aktørene forteller hva som har hendt i ettertid av hendelsen. Her skjer det ofte at ulike personer trer inn i rollen sin etterhvert som de blir nevnt og sier sine egne replikker som om dette skjer nå.
Asides forekommer når en person henvender seg til publikum for å vinne deres gunst. Det er ikke alle som kan ha asides, så dette er et godt politisk virkemiddel for å vinne sympati. Et eksempel er i stykket Moren, der Pelagea Vlassova (moren) skal inn på sønnens fabrikkområde med en kurv med løpeseddler og må lure seg inn forbi vakten. Hun bruker ironi og satire og håper han ikke finner løpesedlene.
Brecht tar koret fra det antikke drama tilbake, men her representerer de ikke den allmenne mening. De fungerer som rådgivere. De viser at handling er viktig, og at det er mulig å forandre verden. Personene synger selv også, men ikke slik vi umiddelbart tenker. Rytmikk og driv var viktig, og sangen ble mer talesang. Hensikten var ikke å få det pent, men å fremme et budskap. Viktig var det også at publikum ikke fikk sympati med personene. Derfor havner de ofte i dumdristige situasjoner når det egentlig er blodig alvor, slik at vi kan le istedet for å gi dem gudestatus. Det er ikke personene som er fokuset, det er budskapet, og de skal ikke stjele oppmerksomheten fra det publikum skal lære.
Hensikten var at publikum skulle ta til seg kunnskapen og bruke den selv i sitt liv.
[rediger] Noen verker
- Baal, 1918/1926
- Tolvskillingsoperaen (Dreigroschenoper), 1928
- Mor Godhjerta (Mutter Courage und ihre Kinder), 1939/1941
- Galileo (Leben des Galilei), 1938/1943
- Trommer i natten (Trommeln in der Nacht), 1918-20
- Forretningene til Herr Julius Caesar (Die Geschäfte des Herrn Julius Caesar)
- Det gode menneske fra Sezuan (Der Gute Mensch von Sezuan), 1940/1943)
- Den kaukasiske krittringen (Der kaukasische Kreidekreis), (1944-45)
- Om tidens teater (Schriften zum Theater). Gyldendal, København 1966.
[rediger] Litteratur
- Grip, Johann (red.): Brecht på norsk. Den norske lyrikklubben 1999. ISBN 82-525-3666-2
- Dieter Lattmann: Kennen sie Brecht. Reclam-Verlag, Stuttgart 1988, ISBN 3-15-008465-2 – en god innføring til Brecht
 |
Commons: Bertolt Brecht – bilder, video eller lyd |
