Bergen lufthavn, Flesland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bergen lufthavn, Flesland

IATA: BGO – ICAO: ENBR
Basisdata
Flyplasstype		Sivil
Operatør		Avinor
Betjener		Bergen, Hordaland
Høyde		50,3 m / 165 ft
Koordinater		60°17′37″ N 005°13′05″ Ø
Rullebane(r)
Retning	Lengde		Banedekke
Retning	m	ft	Banedekke
17/35	2 990	9 810	Asfalt
Statistikk (2007)
Passasjerer			4 852 740
Flybevegelser			99 172
Frakt			6 102 tonn
Nettside
www.avinor.no/
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Bergen lufthavn, Flesland (IATA: BGO, ICAO: ENBR) ligger på Flesland, to mil sør for Bergen sentrum og stod ferdig i 1955. Den betjener mesteparten av Hordaland fylke, i tillegg fungerer den som vestre nav for regionale flyvninger i Sogn og Fjordane. Flyplassen er eid og drevet av Avinor.

Flesland er Norges nest største flyplass, og hadde 88 929 sivile flybevegelser og 3 863 198 passasjerer i 2005. Syv flyselskaper tilbyr innenriksflyvninger til 25 destinasjoner mens åtte flyselskaper tilbyr 19 internasjonale destinasjoner, inkludert daglige avganger til Aberdeen, Amsterdam, København, London og Riga. Noe av innenlandstrafikken kommer fra Fleslands rolle som regionalt nav for Sogn og Fjordane, med mange flyvninger med Dash 8-fly operert av Widerøe og Danish Air Transport. Den gamle terminalen er konvertert til helikopterterminal, som hovedsakelig betjener oljeplattformer i Nordsjøen.

Den viktigste destinasjonen er Oslo som har 25 daglige ruteforbindelser t/r med Boeing 737-fly.

Innhold

1 Flyselskaper og destinasjoner
- 1.1 Innenriks
- 1.2 Utenriks
2 Handlingsagenter
3 Transport til flyplassen
4 Historie
- 4.1 Planer framover
5 Se også
6 Referanse
7 Eksterne lenker

[rediger] Flyselskaper og destinasjoner

[rediger] Innenriks

Bergen Air Transport (Notodden)
Coast Air (Haugesund, Kristiansund, Molde) (Sluttet, selskap konkurs)
Danish Air Transport (Florø, Oslo)
Norwegian Air Shuttle (Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim)
SAS Norge (Ålesund, Haugesund, Kristiansand, Kristiansund, Molde, Oslo, Stavanger, Trondheim)
Vildanden (Skien)
Widerøe (Bodø ^[1], Førde, Sandefjord, Sogndal)

[rediger] Utenriks

airBaltic (Riga)
Cimber Air (Billund)
Icelandair (Reykjavík-Keflavík [sommer])
Jet2.com (Newcastle[slutter 30. mars 2008])
KLM (Amsterdam)
Loganair (Shetland [starter 7. juni 2008])
Lufthansa (Hamburg [sommer], Frankfurt [starter 30. mars 2008])
Norwegian Air Shuttle (Alicante, Berlin-Schönefeld, Dubrovnik, Krakow [starter 13. september], Las Palmas [starter 1. nov 2008], London-Stansted, Malaga, Murcia, Nice, Paris-Orly, Praha, Salzburg, Split [starter 13. juni 2008], Stockholm-Arlanda, Warszawa)
Scandinavian Airlines (Alicante, København, London-Gatwick, Stockholm-Arlanda, Tokyo-Narita[sommer; starter 18. juni 2008])
Sterling (København [starter 31. mars 2008])
Widerøe (Aberdeen, Edinburgh[sommer])

[rediger] Handlingsagenter

Norport Handling
SAS Ground Service
Widerøe

[rediger] Transport til flyplassen

580 går til Nesttun, hvor den møter E39
To flybussruter over Fana og Fyllingsdalen knytter flyplassen til Bergen sentrum.
Det går også en minibussrute mellom Halhjem i Os og flyplassen.
Den framtidige bybanen i Bergen har flyplassen som endestasjon på Fana/Nesttun-linjen.
Fra Bergen sentrum er det videre forbindelse med jernbane på Bergensbanen med blant annet lokaltog til Voss.

[rediger] Historie

De første skrittene mot en flyplass på Flesland ble tatt i 1937, da deler av gården Flesland ble ekspropriert av kommunen. I 1952 vedtok myndighetene at en flyplass skulle bygges på Flesland, og i 1955 stod den nye flyplassen ferdig med en rullebane på 2990 meter. Den opprinnelige flyplassen ble hovedsakelig finansiert av NATO.

Den nåværende terminalen, som åpnet i 1988, er tegnet av den lokale arkitekten Halfdan Grieg, som også tegnet den gamle terminalen. Terminalen har 11 gater med embarkeringsbroer, nummerert 21–32. I 1991 stod dagens tårn ferdig.

[rediger] Planer framover

Avinor har vedtatt å bruke en ramme på 461 millioner kroner på å oppgradere flyplassen, med blant annet utbygging av utenlandsterminalen, forbedring av flyoppstillingsplasser, endring av taksebaner, nye driftbygninger, avisningsplattformer, bakketrafikkrader, sekundærradar og rullebanesenterlys.