Azov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En hollandsk gravering fra 1600-tallet av slaget ved Azov (1696)

Rester av Azov-festningen

Azovs byvåpen

Azov (russisk: Азо́в) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 25 km sørvest for Rostov-na-Donu og 10 km fra Azovhavet. Innbyggertall: 82 090 (folketelling 2002), 80 297 (folketelling 1989).

[rediger] Tidlige bosetninger i området

Munningen av elva Don har alltid vært et viktig handelssentrum. På begynnelsen av det 3. århundre f.Kr. grunnla grekerne fra Kongedømmet Bosporus en koloni her som de kalte Tanais (etter det greske navnet på elva). Flere århundre senere ble bosetningen brent ned av kong Poleumon av Bosporus. Greske kolonister gjenvant byens velstand, men goterne praktisk talt utslettet den på 300-tallet. Stedet hvor det gamle Tanais lå, og hvor landsbyen Nedvigovka nå ligger, har vært utgravd siden 1800-tallet.

På 900-tallet kom området under kontroll av det slaviske fyrstedømmet Tmutarakan. Kiptsjakene, som tok området i 1067, kalt det Azaq (dvs., lavland), hvorav dagens navn er avledet. Den gyldne horde la krav på mesteparten av kysten på 1200- og 1300-tallet, men handelsmenn fra Venezia og Genova fikk tillatelse til å bosette seg på området hvor dagens Azov ligger, og grunnla en koloni der som de kalte Tana. Senere hen tok Det osmanske riket kontroll over området, og bygde den sterke festningen Azak (Azov).

[rediger] Festningen Azov

Sommeren 1637 tok donkosakkene festningen med dens tyrkiske garnison på 4000 soldater og 200 kanoner og holdt den i fem år. I juni 1641 motsto de en lang beleiring av en osmansk arme. I 1642, da tyrkerne trakk seg tilbake, innkalte tsaren en folkeforsamling, eller Zemskij Sobor, som vedtok å overgi festningen for å unngå full krig med Tyrkia. Før de forlot borgen tilintetgjorde kosakkene alle befestningene.

Byen skulle imidlertid gjennongå mange flere omskiftinger. Under det såkalte Azov-falttoget (1696), klarte Peter den store å gjenvinne festningen,^[1] men det katastrofale Prut-felttoget tvang han til å gi den tilbake til tyrkerne i 1711. Under den russisk-tyrkiske krig (1768-1774) ble den tatt av armeen under hertug Rumjantsev og ble endelig overdratt til Russland i og med traktaten i Küçük Kaynarca (1774). I syv år var Azov hovedstad for en egen region, men i og med veksten av den nærliggende Rostov-na-Donu ble dens betydning gradvis redusert.