Antonio Dugnani
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Dugnani (født 8. juni 1748 i Milano i Italia, død 17. oktober 1818 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var nuntius i Frankrike 1785-1791, og senere tilknyttet Den romerske kurie, blant annet som prefekt for Kongregasjonen for troens utbredelse.
Han ble kreert til kardinal den 21. februar 1796 av pave Pius VI.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte kardinal Chiaramonti til pave Pius VII.
I 1808 var han blant de mange kardinaler som Napoleon deporterte fra Roma. Han ble først sendt til Milano, og til Paris året etter. Han klarte å utebli fra bryllupet mellom Napoleon Bonaparte og Maria-Louise av Østerrike uten å bli straffet for det. Han hevdet at han var indisponert (det er ukjent om insdisposisjonen var ekte eller innbilt) og ble unnskyldt. Han var dermed blant de "røde kardinaler".
Etter Napoleons fall i 1814 var han i stand til å vende tilbake til Roma.
