Storspove
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Storspove |
||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||||||||
| Systematikk | ||||||||||||||
|
Storspove (Numenius arquata) er ein art frå snipefamilien.
Innhaldsliste |
[endre] Kjenneteikn
Storspova er om lag 50 – 60 cm lang, og av dette utgjer nebbet om lag 25%. Ho veg om lag 750 g. Kjønna er ganske like i utsjånaden, med mørkebrune flekkar med jamt grå- og gulkvite, og småspoves lyse isse stripe manglar ho. Ho har ellers et karakteristisk, flytande flyktspel om våren som avsluttast med rullende og kraftig trille. Det høyrast av og til frå bakken eit meir langtekkeleg, og sørgje modig flytetone i hekke tida. Storspova er vår største vadar, omlag like stor som sildemåsen. Hannen er noka mindre enn hoa, ellers er kjønna like. Det kraftige krumme nebbe er karakteristisk. Dei veg 500-900 gram og er omlag 27 cm lange. Låten deira er lett å kjenne igjen og kan lett etterliknast(lokkjakt).
[endre] Forplanting
Hannen gjer krav på store territorium etter ankomsten av hekkplassane. Ho held seg til same partner, og begge kjønna deltek i ruginga av dei fire egga. Dei blir ruga på i 4 veker. Som dei fleste «strandfuglar» forlet ungane reiret når dei blir tørre, men dei flyg fyrst etter 5-6 veker etter. Det er hannen som passar mest på fugle-ungane.Storspoven legg 4 egg, som vert ruga ut av båe foreldra. Med eit kyllingane er klekte reiser hoa og hannen vert igjen hjå ungane.
[endre] Næring
Næringa varierar sterkt med årstida. Ho lev mest av insekt, meitemark og sniglar, medan den på kysten leitar etter dyr i fjæresona. Det kan som regel liggje mat nedgrave som børstemarkar og muslingar. Ho beitar også på dyr som lever på jordoverflata som småfisk skjel og sandreker. Den tek óg smågnagarar og er observert som «tjuv».
[endre] Trekkfugl
Storspove er ein trekkfugl, som når vår kyst i mars. Dei vaksne hofuglane forlet Noreg allereie i juni, medan hannen må bli igjen til ungane kan klare seg sjølv. Skandinaviske fuglar over vintrar på dei britiske øyar, men kan også over vintre i Danmark og vidare sørover.
[endre] Forvekslingsart
Kan berre forvekslast med småspurv.
[endre] Føde
Storspoven førtrekk animalsk kost, som insekt, børsteorm og mindre krepsdyr. Om Høsten spiser de også en del bær.
[endre] Utbreiing
Storspoven trivst best på stort opne landskap. Den blir ofte knytt til som kulturlandskapets fugl, men også trivst den på lyng heiar, myrane og strandengar som er udyrka. Ho plar som regel hekke langs heile kysten. Arten har utbreia seg utruleg langs dalføra i dette år hundre, og hekkar heilt inn til svenskegrensa. Men denne spreiinga har nesten stoppa heilt opp no. Truleg hekkar det om lag 5 og 10 tusen par årleg i Noreg.Storspoven hekkar langs heile kysten frå Lista og nordover, han oppheld seg helst på flate øyar og strandkantar, men og på dyrka mark og store, opne myrstrekk. Moderne jordbruk og jakt har ført til tilbakegang for arten. Det er for tida ikke fastsatt jaktt tid på storpove.
