Silisium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Silisium, Si, 14 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Halvmetall | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 14, 3, p | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 2330 kg/m3, 6,5 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Mørk grå |
||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 28,0855 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 110 (111) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 111 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 41 pm (ladning: +4) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 210 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ne]3s2p2 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 4 | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2, +4 (Amfotært) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 1683 K (1410°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 2630 K (2357°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 12,06 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 359 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 50,2 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 4,77 Pa ved 1683 K | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 2200 m/s ved 20°C | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,90 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 700 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 2,52·10−10 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 148 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 786,5 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||||||||
Silisium er eit grunnstoff med atomnummer 14 og kjemisk symbol Si. Det er eit halvmetall i gruppe 14 i det periodiske system. Det engelske ordet for silisium er silicon medan silikon heiter silicone.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Silisium er motstandsdyktig mot dei fleste syrer.
[endre] Bruk
Silisium vert brukt i elektronikk som ein halvleiiar. Mange transistorar og dioder og andre integrerte kretsar er laga av silisium.
Silisiumoksid (SiO2) er råmateriale for produksjon av glas.
[endre] Historie
Silisium vart oppdaga av Jöns Jacob Berzelius i 1824.
[endre] Biologisk rolle
Silisium er eit nødvendig mineral for dyr og menneske.
[endre] Førekomst
Silisium er eit av dei vanlegaste grunnstoffa i jordskorpa, og finst til dømes i kvarts.
[endre] Kjemi
Silisium kan ha oksidasjonstrinn +2 og +4 i sambindingar.
Silisium dannar sambindingar som silisiumdioksid (SiO2) og silisiumklorid (SiCl4). Silisiumsambindingar kan òg vera polymerar.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Innanding av silisiumstøv kan gje lungeskade.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
