Osp
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Osp |
||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||||||||
| Systematikk | ||||||||||||||
|
||||||||||||||
| Vitskapleg namn | ||||||||||||||
| Populus tremula Linné |
Osp (Populus tremula) er eit lauvtre i poppelslekta som er kjend for å skjelva mykje og høglytt med lauvet. Treet veks i Nord-Europa og Asia. I Noreg finn vi nordlegaste førekomsten av osp i Gamvikneset i Finnmark. Det er nordlegaste naturlege førekomsten i verda.
Osp er tradisjonelt blitt brukt til å laga matilåt av, fordi treet ikkje set smak på maten, og held seg lyst og vakkert også når det blir gammalt. Det blir brukt til å laga sikre fyrstikker med liten etterglød, og til å laga cellulose og sponplater.
[endre] Bakgrunnsstoff
- Sjå ospeminermøll
