ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Wang Anshi - Wikipedia

Wang Anshi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Wáng Ānshí (王安石) (født 1021, død 21. mai 1086) var en kinesisk økonom, statsmann, kansler og dikter under Song-dynastiet som forsøkte å gjenmnomføre en rekke kontroversielle større sosioøkonomiske sosiale reformer.

Under Song-dynastiets tidlige år hadde det utviklet seg svært store landeiendommer, og landeierne klarte på forskjellig vis å unndra seg beskatning. Dette resulterte i en desto mer trykkende skattebyrde for de vanlige bønder. Samtidig strakk ikke dette til, og det var år etter år underskudd i statskassen hånd i hånd med tiltagende inflasjon. I denne situasjon søkte keiser Shenzong råd fra Wang.

Wang mente at staten hadde et ansvar for å tilrettelegge for at enhver borger hadde tilsatrekkelig for å kunne sikre seg en anstendig levestandard. «Staten bør ta hele styringen med handel, industri og landsbruk, med det for øye få bistå de arbeidende klasser og forhindre at de blir knust til støv av de rike».

I henhold til dette og under hans ledelse begynte staten å yte landbrukslån for å befri bøndene fra de ågerrenter som deres pengeutlånere ila dem, og som kvalte deres utvikling av landbruket på grunn av manglende investeringsmidler. For å hindre spekulasjon og bryte opp monopolene innførte han et system med faste priser, han opprettet styrer som regulerte lønninger og planla pensjoner for gamle og syke. Wang Anshi reformerte også det keiserlige eksaminasjonsstystem slik at det la mindre vekt på litterær stil og utenatlæring av de kinesiske klassiske tekster, og vekt på praktisk innsikt. Alt dette ble kalt de nye lover (xin fa).

Reformene støtte på motstand både fra rike landeiere og det tradisjonelle embedsverk som la stor vekt på de gamle konfusianske verdier. Keiserlige embedsmenn som Su Dongpo og Ouyang Xiu gikk særlig iherdig ut mot reformene. De mente at Wangs reformer stred mot de to keiseres moralske fundamenter og dermed kom til å forhindre Song-styret fra å nyte velstand og ha fred med forfedrene. Striden bølget frem og tilbake, og de konservative fikk overtaket, noe som tildels skyldtes at konflikter med fremmede utenfor grensene truet og man søktge å gjenopprette ro. Wang ble midlertidig avsatt og ble også fengslet i 1075, men senere ble han gjeninnsatt i sitt embede med keiserens støtte. Men da keiser Shenzongh døde i 1085 ble Wang fjernet for godt, og hans reformer omgjort.

I tillegg til sitt politiske verk var Wang Anshi også en ledende dikter. Han skrev dikt i shiform, modellert etter Du Fus diktning. Han regnmes tradisjonelt som en av de åtte store prosamestre fra Tang- and Song-dynastiene (唐宋八大家).

[rediger] Litteratur

Anderson, Gregory E., "To Change China: A Tale of Three Reformers", Asia Pacific: Perspectives, 1:1 (2001).


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -