V-tegn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Churchill viser V-tegnet i Whitehall 8. mai 1945 etter å ha annonsert på landsdekkende radio, at Tyskland var beseiret i 2. verdenskrig.

V-tegnet er et håndtegn, hvor pekefinger og langfinger danner bokstaven «V», ved å holde de to fingrene utstrakt, mens de øvrige fingre bøyes inn mot håndflaten. I Norge er tegnet mest utbredt i betydningen fred, men det er også et kjent seierstegn. Det kan vises både med håndflaten vendt vekk fra en selv og den motsatte vei. Tegnet oppfattes forskjellig i forskjellige deler av verden, og oppfattelsen varierer også etter, om håndflaten vendes innover eller utover.

[rediger] Churchills V-tegn

I begynnelsen av 2. verdenskrig, hvor mange belgiere støttet kampen mot Tyskland ved å skrive bokstavene RAF med kritt overalt, foreslo radioreporteren Victor de Laveleye, at man skulle tilføye en V for vrijheid (nederlandsk for "frihet"). V står også for seier på engelsk (victory) og fransk (victoire). Ideen ble tatt opp av BBC, som 20. juli 1941 lanserte en kampanje med et budskap fra Churchill til det okkuperte Europa.

Winston Churchill benyttet heretter V-tegnet til å symbolisere håpet om seier i verdenskrigen. I begynnelsen benyttet han tegnet med håndflaten mot seg selv (innimellom til og med med den berømte sigaren mellom fingrene) [1]. Senere begynte han å vende håndflaten utover [2]. Det menes, at den aristokratiske Churchill skiftet til denne form etter å ha blitt oppmerksom på, at tegnet gitt med håndflaten vendt innover for andre klasser i samfunnet symboliserte en fornærmelse, nærmest av samme styrke som «å gi finger'n».