The Rasmus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.| The Rasmus | ||
|---|---|---|
| Bakgrunnsinformasjon | ||
| Aktive år | 1994-idag | |
| Plateselskap | Warner Music (1995-2000) Playground Music (2001-idag) |
|
The Rasmus er et finsk alternative rockeband som ble stiftet i 1994 i Helsingfors, Finland. De fire medlemmene Lauri Ylönen (vokal), Eero Heinonen (bass), Pauli Rantasalmi (gitar) og Janne Heiskanen (trommer) startet bandet da de gikk på videregående skole. I 1998 sluttet trommisen Janne i bandet, og ble erstattet av Aki Hakala.
Bandet er i dag et av Finlands mest framgangsrike rockeband med mer enn 1,5 millioner solgte album verden rundt, åtte gullpriser og fem platinapriser. De har gitt ut seks studioalbum, et samlealbum samt 21 singler. Noen av bandets mest populære låter er Liquid, F-F-F-Falling, In the Shadows, First Day of My Life, Funeral Song og No Fear.
I Finland har de vært store stjerner i flere år. Det var først da deres fjerde studioalbum Into (2001) ble sluppet at de gjorde suksess også i resten av Skandinavia. I Sverige slo de gjennom med sommerhiten F-F-F-Falling på flere radiostasjoner. Deres mest kjente låt er In the Shadows.
The Rasmus er også medlemmer i en forening som heter Dynasty. Foreningen består av noen finske band som ofte har arbeidet sammen innenfor musikken. I 2005 grunnla Lauri og Pauli plateselskapet Dynasty Recordings, som de selv er deleiere i.
Lauri, som også er låtskriveren i bandet, sier at tekstene hans alltid er personlige og handler om noe som han selv har opplevd. Han har ofte en notisblokk med seg når bandet er på turné, der han skriver ned ord og meninger som kan komme til nytte når neste låt skal skrives. Han påstår at man får mye inspirasjon av å turnere i ulike land.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] De tidlige årene, 1994-1998
Bassisten Eero Heinonen og sangeren Lauri Ylönen ble kjent da de var ni år gamle. På begynnelsen av 1990-tallet møtte de gitaristen Pauli Rantasalmi på Suutarila Highschool. Litt senere møtte de også trommisen Janne Heiskanen på samme skole. I slutten av 1994 bestemte de seg for å starte et eget band på skolen. Ingen av medlemmene hadde tatt ekstra musikkleksjoner, men de hadde øvet fram sine kunnskaper på egen hånd. De begynte så å skrive og spille sin egen musikk. I desember 1994 spilte de sitt aller første show på juleavslutningen på skolen. På den tiden kalte de seg Sputnik, som senere ble endret til Anttila. Til slutt fikk de navnet Rasmus, som Janne kom på.
I følge bandmedlemmene betyr navnet "Rasmus" ikke noe spesielt; det er helt enkelt bare et navn som er lett å huske. Eero har dog sagt at det er en kombinasjon av de finske ordene "trash" (musikk) og "mosh" (hull) i en intervju i Aftonbladet. De hadde på den tiden heller ingen anelse om at Rasmus var et svensk guttenavn.
I 1995 støtte de på sin blivende manager og produsent Teja Kotilainen. Han så dem opptre på Oranssi Club, og ville at de skulle spille inn noen låter.
 |
Vi kjente ham allerede. Tilsammen ble vi et sterkt team, og det er vi fremdeles. Vi innså allerede da at dette var begynnelsen på mye hardt arbeid. |  |
| – Lauri Ylönen | ||
Dette synes bandet var en veldig god sjanse, så de skrev under på en kontrakt for "Teja G. Records". I slutten av desember samme år slapp de sin aller første cd-singel, 1st, som inneholdt låtene Frog, Funky Jam, Myself og Rakkauslaulu. Nå viste plateselskapet Warner Music Finland sin interesse, og skrev kontrakt med gruppen i 1996. Etter en tid sluttet Lauri på skolen for å kunne bruke mer tid på musikken. De øvrige bandmedlemmene gikk på skolen litt lengre. Den 23. september 1996 slapp de sitt første studioalbum Peep, som ble en stor suksess i Finland, der den solgte gull. Etter at de hadde sluppet den første EP-skiven 1st, ga de ut to singler til: 2nd og 3rd. Disse solgte alle omtrent like bra.
Bandet likte ikke å spille så mye coverlåter ettersom det i følge dem selv ikke blir like stor utfordring. Til Peep gjorde de derfor bare en coverlåt, Ghostbusters, som er skrivet av Ray Parker Jr.
|
Alle andre band på vår alder spilte coverlåter, men vi ville klare oss på egen hånd. Da vår første singel Funky Jam nådde radiostasjonene, begynte det å gå fremover. Våre liv endret seg mye det året, vi hadde vanskeligheter med å kontrollere det. | |
| – Lauri Ylönen | ||
Rasmus fortsatte med musikken, og allerede et år senere, den 29. august 1997, slapp de oppfølgeren Playboys. Denne gangen var Illka Herkman produsenten deres. Albumets singler var Blue, Kola, Playboys og Ice, som ble deres andre EP-skive med fire låter. Også dette albumet gjorde suksess i Finland der det solgte gull igjen. Albumets genre er en blanding av rock, pop, funk og jazz. Bandet hadde derfor en hel del medvirkende musikere på albumet, som blant annet spilte saksofon, trompet og cello.
I november 1998 produserte Teja Kotilainen deres tredje studioalbum, Hell of a Tester. Selv om singelen Liquid ble stemt frem til årets beste låt i Finland både av fans og kritikere, ble ikke dette albumet noen stor suksess. Det ble derfor bare sluppet to cd-singler til albumet: Liquid og Swimming with the Kids. Albumets eneste musikkvideo ble laget til Liquid.
[rediger] Rasmus bytter plateselskap, trommis og navn, 1999-2002
Selv om Hell of a Tester hadde solgt dårlig, ga de ikke opp. Ett år senere byttet Rasmus plateselskap fra Warner Music Finland til Playground Music, et plateselskap for samtlige land i Skandinavia. Deres tidligere manager Teja Kotilainen hadde byttet plateselskap ved sekelskiftet, og ble da erstattet med Seppo Vesterinen som også er manager for HIM. Plateselskapet var ikke det eneste de byttet - de endret også navn fra "Rasmus" til "The Rasmus". Den viktigste grunnen til at bandet la til "the" i navnet, var fordi de hadde blitt mixet av den svenske DJen DJ Rasmus. Når de nå het The Rasmus var det ikke like lett å blande artistene med hverandre.
Deres tidigere trommis, Janne Heiskanen, forlot samtidig gruppen for å ta en lang ferie i India. Etter det ville han ikke fortsette i bandet. Han ble senere trommis i bandet Lovestone. Aki Hakala, som tidligere hadde solgt t-skjorter på Rasmuskonserter, overtok derfor Jannes plass som trommis i bandet kort etter plateslippet av Hell of a Tester.
|
Pauli spurte meg om jeg ville bli med i bandet etter at vi hadde jammet sammen, noe som var veldig bra ettersom jeg stort sett suger i alt utenom å spille trommer. | |
| – Aki Hakala | ||
I 1999 startet The Rasmus en forening ved navn Dynasty sammen med de finske bandene Kwan og Killer. De tre bandene har ofte arbeidet sammen innenfor musikken. Nåværende trommis Aki Hakala har for eksempel spilt trommer i både Kwan og Killer. Både Lauri og Pauli har tatovert Dynastylogoen på armene sine. Meningen med Dynasty var å symbolisere vennskap mellom de tre bandene.
Det fjerde studioalbumet Into ble sluppet den 29. oktober 2001. Ettersom gruppen hadde forlatt plateselskapet Warner Music, ble Into sluppet gjennom Playground Music. Albumet ble produsert i Nord Studios i Stockholm av svenskene Mikael Nord Andersson og Martin Hansen. Aki Hakala, som akkurat hadde startet i bandet, kjente seg raskt som en i gruppen. Den første låten han medvirket på var Last Waltz. Albumet Into har en musikkgenre som skiller seg en anelse fra bandets tidligere album. Sammenlignet med Hell of a Tester er Into mer rock/pop og mindre funk/jazz. Med singler som F-F-F-Falling, Chill og Madness ble Into en storselger også utenfor Finlands grenser. F-F-F-Falling var den første låten som ble spilt på svenske radiostasjoner.
Etter at Into hadde blitt sluppet begynte The Rasmus (som de nå het) å spille sammen med mange store artister. De fikk blant annet være oppvarmingsband for HIM, Red Hot Chili Peppers og Roxette på deres skandinaviske turné foran ca 40 000 fans. De slapp også et samlingsalbum med navnet Hell of a Collection der de hadde samlet sine største hits fra Peep til Into. Egentlig var det ganske merkelig at samlingsalbumet ble sluppet gjennom Warner Music, med tanke på at F-F-F-Falling og Chill var blitt innspilt etter at bandet hadde forlatt plateselskapet.
I 2003 kom digipack-albumet Into Special Edition som inneholdt de samme låtene som den vanlige Into, pluss fire bonuslåter, musikkvideoen til F-F-F-Falling samt et 24-siders hefte med nye fotoer. Disse bonuslåtene hadde dog allerede blitt sluppet på singlene Madness, Chill og Heartbreaker/Days, men det kunne være bra å samle disse på en og samme skive.
[rediger] Gjennombruddet med Dead Letters, 2003-2006
Den 21. mars 2003 kom bandets største gjennombrudd noensinne da de slapp sitt femte studioalbum Dead Letters. Albumet inneholdt hitsingler som In My Life, First Day of My Life, Guilty, Funeral Song og megahiten In the Shadows, som fremdeles er bandets mest kjente låt. Dead Letters solgte derfor i hele eksemplarer verden rundt. Den klatret til og med til nummer en i både Tyskland, Østerrike og Sveits. Litt senere skrev bandet en lisensavtale med tyske MotorUrbanDefJam Group (en del av Universal Music) for å kunne slippe Dead Letters også i resten av verden.
Dette året gjorde The Rasmus sin første Europaturné. Turneen het Dead Letters Tour og varte inn i 2005. De spilte i nesten alle store land i Europa, blant annet England, Frankrike, Italia, Hellas, Tyskland, Russland og Spania. I november spilte de for første gang i USA, Canada og Mexico.
I 2004 skrev Lauri Ylönen låten Bittersweet sammen med det finske bandet Apocalyptica og Ville Valo fra HIM. Det ble også laget en video til låten som ble noenlunde populær på MTV. Det er bare Lauri og Ville som synger i låten.
22. november samme år slapp The Rasmus sin aller første live-dvd, Live Letters. Dvden består i hovedsak av elleve livelåter fra en konsert på Gampel Open Air i Sveits den 21. august 2004. Det finnes også en hel del ekstramateriale, blant annet samtlige syv musikkvideoer til albumet Dead Letters.
Ett år senere samarbeidet Lauri ennå en gang med Apocalyptica, men denne gangen var ikke Ville Valo med. De skrev låten Life Burns! som også ble til musikkvideo. Life Burns! var sammenlignet med Bittersweet mye mer rockete, og er muligens den tyngste låten som Lauri har medvirket på.
Etter den store suksessen med Dead Letters var det dags å slippe et nytt album. Bandet har siden Into sluppet et nytt album annenhvert år. Den 12. september 2005 ga de ut sitt sjette studioalbum, Hide from the Sun. Dette albumet var noe mørkere enn Dead Letters, og nå hadde popstilen stort sett forsvunnet. En del påstod at The Rasmus nå var Helsingfors svar på Kent. Musikkgenren hadde overgått til Gothic rock. Mange av låtenes tekster var dystre og mørke med tung gitar. Den første singelen fra albumet ble No Fear, etterfulgt av Sail Away og til slutt Shot. Låten Immortal (som en stund også var planlagt å bli en singel) ble bare en musikkvideo, basert på klipp fra ulike konserter med bandet. På låten Dead Promises (som inneholder en del cello) har bandet hjelp av sine venner Apocalyptica, ettersom de er erfarne cellospillere. Musikkvideoen til den største singelen, No Fear, ble innspilt i Berlin i 2005 av den tyske filmprodusenten Jörn Heitmann, som også har spilt inn de tre siste videoene for rockebandet Rammstein. Albumet solgte platina allerede før det hadde blitt sluppet offisielt. Dette skjedde på en startfest som bandet ordnet, der de også spilte en konsert.
Samtidig startet bassisten Eero Heinonen et eget band ved siden av The Rasmus, Hay And Stone, der han selv er sanger og bassist. De to øvrige medlemmene er Petri Kivimäki (gitar) og Hannu Risku (trommer). Bandet hadde dog ikke gjort noen som helst framgang før debutalbumet Making Waves ble sluppet i 2006. Bandet er mest inspirert av grungemusikk, som Nirvana og Pearl Jam.
Til tross for sideprosjektet med Hay And Stone, tilbrakte Eero like mye tid på The Rasmus. I 2006 gjorde The Rasmus en hel del konserter verden rundt med turneen Hide From The Sun Tour. I februar turnerte de sammen med HIM og glamrockbandet Negative i Russland, Tyskland, Østerrike samt Sveits. Etter det fortsatte de sin turné alene i blant annet Japan, Sydafrika, Colombia og Mexico. Senere i september spilte de sammen med det britiske bandet Lostprophets samt det amerikanske bandet Kill Hannah i USA. Fansen i USA hadde ventet på dette lenge, med tanke på at de bare hadde vært i USA en gang tidligere og da hadde de ikke turnert særlig mye heller. Etter turneen i USA spilte de 14 konserter til innen de dro hjem til Finland for å hvile seg.
I oktober 2006 ble Hide from the Sun sluppet i USA gjennom plateselskapet DRT Entertainment. Albumet hadde en hel del ekstramateriale, blant annet musikkvideoen til Immortal.
[rediger] Sjuende studioalbumet Black Roses, 2007-idag
Det kommer ingen flere singler fra Hide from the Sun, ettersom bandet nå er i Helsingfors og jobber på låter til sitt sjuende studioalbum som etter planen skal slippes etter sommeren i 2008. Rykter sier at albumet kommer til å låte mer som Into, men dette er ennå ikke offisielt bekreftet.
Det kommer til å bli pauser i skrivingen og innspillingen for å holde noen konserter. Hittil har bare fem datoer blitt satt. Fire av dem blir i hjemlandet Finland, i tillegg til en i Sveits. Konsertene kommer til å holdes i juni og juli.
[rediger] The Rasmus musikk
Under de tidligere årene av The Rasmus' historie besto låtene av blandede musikkgenrer. De hadde ofte en hel del medvirkende musikere på sine studioalbum som spilte blant annet saksofon, cello, trompet og piano. Mellom Peep og Hell of a Tester kan man si at deres musikkstil var en blanding av rock, pop, funk og jazz.
Under Into hadde stilen gått over til pop/rock eller såkalt "soft rock". Dead Letters ble litt tyngre rock og mindre pop. Dette fortsatte også på Hide from the Sun, der genre også var rock, bare litt hardere. Nå for tiden spiller de ikke lenger funk eller jazz. De har heller ikke med instrument som piano, saksofon eller trompet. De eneste instrumentene som de iblant har med på de nyere albumene är fiolin og cello. Man kan derfor dra si at The Rasmus’ musikkstil har endret seg veldig mye med årene.
[rediger] Kuriositeter
- Låten Sophia fra albumet Playboys er tilegnet en hund.
- Trommisen Aki Hakala har tidigere vært skuespiller i den finske dramaserien Siamin tytöt 2001.
- Bassisten Eero Heinonen synger i bakgrunnen når The Rasmus opptrer på konserter.
[rediger] Coverlåter
Følgende låter har The Rasmus gjort cover på:
| Tittel | Originalartist | Fra | År |
|---|---|---|---|
| Ghostbusters | Ray Parker Jr. | Albummet Peep | 1996 |
| Play Dead | Björk | Albummet Into (Special Edition) | 2001 |
| Used To Feel Before | Kingston Wall | Albumemt Into (Special Edition) | 2001 |
| SOS | ABBA | Albummet Come Together - A Tribute to BRAVO | 2006 |
[rediger] Priser
- 1996
- Finnish Grammy Award: Beste nykommer
- 1998
- Liquid ble stemt frem som årets beste låt i Finland både av kritiker og fans
- 1999
- Finnish Music Video Festival: Beste video (Liquid)
- 2002
- Emma Gaala: Beste gruppe, Besta pop/rock-album (Into), Beste album (Into) og Beste låt (F-F-F-Falling)
- 2003
- MTV Music Awards: Beste nordiske artist
- Hit Music Awards: Beste låt (In the Shadows)
- 2004
- Emma Gaala: Beste gruppe, Beste album (Dead Letters), Beste video (In My Life) og Beste artist
- TMF Awards: Beste rock
- World Music Awards: Best selgende album i Skandinavia (Dead Letters)
- 2005
- MTV Nordic Awards: Beste nordiske artist
- NRJ Radio Awards: Beste nordiske artist
[rediger] Dynasty
Dynasty er navnet på en finsk forening som ble startet av The Rasmus, Killer og Kwan i 1999. Foreningen symboliserer blant annet vennskap mellom de tre bandene og deres medlemmer. Manga medlemmer (F.eks. Lauri Ylönen og Pauli Rantasalmi) bærer tatoveringer eller Dynastyloggan på gitarer m.m. De tre bandene har ofte jobbet sammen innen musikken. The Rasmus trommis, Aki Hakala har for eksempel spilt trommer i både Killer og Kwan. Han har også medverket i Kwans video "Padom". Lauri og Pauli har vært delmanagere for Killer (som nå har gått fra hverandre). The Rasmus er det mest kjente bandet i Dynasty.
[rediger] Bandmedlemmer
[rediger] Nåværende medlemmer
- Lauri Ylönen – vokal (1994–idag)
- Eero Heinonen – bass (1994–idag)
- Pauli Rantasalmi – gitar (1994–idag)
- Aki Hakala – trommer (1998–idag)
[rediger] Tidigere medlemmer
- Janne Heiskanen – trommer (1994–1998)
[rediger] Diskografi
[rediger] Studioalbum
| År | Tittel | Plateselskap |
| 1996 | Peep | Warner Music Finland |
| 1997 | Playboys | Warner Music Finland |
| 1998 | Hell of a Tester | Warner Music Finland |
| 2001 | Into | Playground Music |
| 2003 | Dead Letters | Playground Music |
| 2005 | Hide from the Sun | Playground Music |
| 2008 | Black Roses | Playground Music |
[rediger] Samlingsalbum
| År | Tittel | Plateselskap |
| 2001 | Hell of a Collection | Warner Music Finland |
[rediger] Singler og EP-skiver
| År | Tittel | Plateselskap |
| 1995 | 1st (EP) | Warner Music Finland |
| 1996 | 2nd (EP) | Warner Music Finland |
| 1996 | 3rd (EP) | Warner Music Finland |
| 1997]] | Blue | Warner Music Finland |
| 1997 | Kola | Warner Music Finland |
| 1997 | Playboys | Warner Music Finland |
| 1998 | Ice | Warner Music Finland |
| 1998 | Liquid | Warner Music Finland |
| 1999 | Swimming with the Kids | Warner Music Finland |
| 2001 | F-F-F-Falling | Playground Music |
| 2001 | Chill | Playground Music |
| 2001 | Madness | Playground Music |
| 2002 | Heartbreaker/Days | Playground Music |
| 2003 | In the Shadows | Playground Music |
| 2003 | In My Life | Playground Music |
| 2003 | First Day of My Life | Playground Music |
| 2004 | Funeral Song | Playground Music |
| 2004 | Guilty | Playground Music |
| 2005 | No Fear | Playground Music |
| 2005 | Sail Away | Playground Music |
| 2006]] | Shot | Playground Music |
[rediger] Dvdskiver
| År | Tittel | Plateselskap |
| 2004 | Live Letters | Playground Music |
[rediger] Musikkvideor
[rediger] Turneer
| Turné | År | Land | Byer | Konserter |
|---|---|---|---|---|
| Dead Letters Tour | 2003-05 | 29 | 107 | 296 |
| Hide from the Sun Tour | 2005-06 | 36 | 110 | 249 |
| Tredje verdensturné | 2008 |
[rediger] Kilder og referanser
- Hele denne artikkelen er oversatt fra svenskspråklige Wikipedia
[rediger] Eksterne lenker
Offisielle sider
Musikkrelaterte sider
