Svalestjert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svalestjert
svalestjert Foto: Olaf Leillinger
Vitenskapelig(e) navn:	Papilio machaon (Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn:	Svalestjert
Hører til:	Papilioninae, svalestjerter, dagsommerfugler
Habitat:	åpen skog, eng, klipper, ved vann, veikanter
Utbredelse:	den nordlige halvkule Norge, på østlandet

Svalestjert (Papilio machaon) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen av svalestjerter.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 3 Utbredelse 4 Systematisk inndeling 5 Kilder 6 Eksterne lenker

[rediger] Utseende

Kjønnene er ganske like. Vingeoversiden har en lys, men en varm gul grunnfarge, med noen brun-svarte flekker. Ribbenettet i vingene er mørkt brunsvart. Langs vingeranden, et bredt mørkt bånd, som på bakvingene har blå flekker. Bakvingen har en tydelig stjert, og en rød rund flekk. Hunnen er som oftest noe større enn hannen.

Vingespennet er mellom 72 og 90 millimeter.

Fasettøynene er mørke. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe).

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakroppen er gult og brunsvart og med lite håret på oversiden.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

[rediger] Levevis

Svalestjert foretrekker lokaliteter i åpen skog med steiner og klipper. Den finnes gjerne på toppen av bergknauser, langs havstrender og lignende.

Flygetiden er fra slutten av mai til juli.

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Larven lever som plantespiser på en rekke forskjellige arter kurvplanter

Svalestjert tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Puppen er langstrakt og ligner plantedeler som frø og lignende, den er festet i et magebelte, til et blad, stilk eller lignende. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

[rediger] Utbredelse

Svalestjert finnes over hele den nordlige halvkule, unntatt i arktiske strøk. Den mangler i Danmark, men er utbredt i hele Sverige og Finland. Vanligst i det sørøstlige Norge, nord til Lillehammer, og vest langs kysten til Kristiansand.

[rediger] Systematisk inndeling

• sommerfugler (Lepidoptera)
  • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
    • familie svalestjerter (Papilionidae)
      • Papilioninae
        • slekt Papilio
          • Svalestjert (Papilio machaon, Linnaeus, 1758) )

[rediger] Kilder

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae - Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Norges sommerfugler - Svalestjerter
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.

[rediger] Eksterne lenker

• Svalestjert - Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.
• Svalestjert - Norges sommerfugler
• www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler - Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.