Wikipedia:Stilmanual
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Band |
| Bedrifter |
| Biografier |
| Fotballspillere |
| Geografi |
| Golf |
| Gårder |
| Helse |
| Kommuner |
| Kunstnere |
| Land / Land II |
| Matematikk |
| Organismer |
| Politikere |
| Tettsteder |
| Utested |
| Varemerker |
| Veier |
| Andre guider |
| Bildeguide |
| Bruk referanser |
| Flertydige titler |
| Hvordan man redigerer en side |
| Lister |
| Kategorisering |
| Kilder |
| Navnekonvensjoner |
| Oppsettsveiledning |
| Pekersider |
| Rettskrivning |
| Tegnsetting |
| Wikipedia-termer |
| Bruk av Wikipedia Vedlikeholdsmaler |
For at artikler skal ha et noenlunde ens utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut.
[rediger] Grunnleggende formatering
| For å få til: | Skriv: | Det vil se slik ut: |
|---|---|---|
| Uthevelse | '''Fet tekst''' | Fet tekst |
| Kursiv | ''Kursiv tekst'' | Kursiv tekst |
| Lenke | Her er en [[lenke til din artikkel]]. | Her er en lenke til din artikkel. |
| Overskrift | == Overskriften din == | Vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet |
Det finnes også et triks som er meget praktisk i debatter. Avslutter du et innlegg på diskusjonssider med "~~~~", blir dette erstattet med ditt brukernavn eller IP-adresse og dato.
[rediger] Standardoppsett
Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og oppsummere artikkelen, for eksempel slik:
'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.
Stortinget er parlamentet i Norge.
Husk: Bruk hele setninger og unngå forkortelser.
[rediger] Personer
Artikler om personer bør innledes slik:
'''Peter Wessel Zapffe''' (født [[1899]], død [[1990]]) var en norsk filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.
'''Erna Solberg''' (født [[24. februar]] [[1961]] i [[Bergen]]) er en norsk politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.
[rediger] Bilder og bildetekster
Bilder bør i hovedsak stå til høyre i artikler, og bør settes som «thumb» uten fast størrelse hvis det ikke er en meget god grunn til å velge noe annet. Slik kan brukerne selv sette bildestørrelsen som passer best for dem.
Bilder bør alltid ha en utfyllende billedtekst, gjerne én til to setninger. Hvis det er et kunstverk skal det stå hvem som har laget det, tittel på verket og årstall.
Om bildesiden på Commons oppgir et navn som det kreves at krediteres inne i artikkelen kan fotografens navn settes i byline. Dette gjøres ved bruk av malen mal:byline. Eksempel: {{byline|Ola Nordmann}} gir Foto: Ola Nordmann i billedteksten.
Generelt regnes det som tilstrekkelig å ha billedinformasjonen tilgjengelig på billedsiden for å oppfylle betingelsene til GFDL og lignende lisenser på Wikipedia.
[rediger] Datoer
Datoer skrives fullt ut, på samme format som artikkelnavnene for datosider:
[[1. januar]] [[1900]]
1. januar 1900
Der det angis en periode over flere datoer bør den første forkortes ned såfremt det er innen samme måned:
[[1. januar|1.]]–[[10. januar]] [[1900]]
1.–10. januar 1900
Datoer før Kristi fødsel oppgis slik:
[[1. januar]] [[31 f.Kr.]]
1. januar 31 f.Kr.
Årstall før 500 f.Kr. lenkes det ikke til. Man kan skrive enten:
- 753 f.Kr.
- eller
- [[8. århundre f.Kr.|753 f.Kr.]]
Tall i fremtiden omdirigeres til århundre, f.eks. går 2020 til 21. århundre. De nærmeste fire–fem årene vil det normalt være opprettet egne sider for, da det er en del informasjon som allerede kan fastslås med rimelig sikkerhet for disse årene.
[rediger] Bruk av krysslenking
I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte. Et ord lenkes vanligvis bare én gang. Unntak kan være for lange artikler, hvis et ord er lenket i begynnelsen av artikkelen kan det og lenkes dersom det er nevnt på slutten. Årstall lenkes normalt ikke hvis ikke det er en del av en full dato. For lenker til datoer se #Datoer
'''Wikipedia''' er en [[encyklopedi]].
Wikipedia er en encyklopedi.
Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken.
'''Norsk''' er et [[Nordiske språk|nordgermansk]] språk.
Norsk er et nordgermansk språk.
[rediger] Byer og steder med flere navn
Mange steder har flere navn. I den norske wikipediaen skal vi bruke det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp i parentes etterpå, navn som er eller har vært i bruk på norsk i fet skrift og utenlandske i parentes.
'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.
Ved oversettelse av engelske artikler skal man være ekstra oppmerksomme på dette, da flere språk, bl.a. engelsk, gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om den tyske byen Braunschweig.
Les også våre navnekonvensjoner.
[rediger] Biologiske arter eller grupper av arter
Det er utarbeidet spesielle standarder for artikler om arter (slik som mennesket) og grupper av arter (slik som virveldyr). Se wikipedias organisme-prosjekt for utfyllende informasjon.
[rediger] Generelt
Vi bruker norske anførselstegn, nemlig «doble vinkler», ikke "amerikanske anførselstegn".
[rediger] Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn
Følgende rettledning er basert på bøkene
- Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
- Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.
Et par utvidelser er tatt med spesielt for Wikipedia.
[rediger] Understreking
Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.
[rediger] Fet skrift
Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:
- Egersund er en by …
- Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
- Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …
[rediger] Kursiv
Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.
- Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
- Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
- «Tears in heaven» av Eric Clapton.
- Alf Prøysens «Julekveldsvisa».
- Sangen «Here Comes The Sun» fra albumet Abbey Road.
- Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
- Den franske avisen Le Monde.
- Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
- En stemt p er en b.
- Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
- En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
- Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
- Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
- Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
- Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
- En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
- Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia
- Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …
- Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.
[rediger] Anførselstegn
Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til
- Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
- «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
- –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
- Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
- «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
- Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
- De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
- De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
- De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
- Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
- Navn på kunstverk:
- Munchs «Skrik»
- «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
- Navn på fartøy:
- «Titanic»
- S/S «Norway»
- HMS «Victory» (1765) - årstall angis i parantes når flere skip med samme navn.
[rediger] Ingen utheving
Det skal ikke brukes utheving (kursiv eller anførselstegn) i følgende:
- Navn på rollefigurer
- Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane
- Titten Tei i programmet Sjokedorisei
- Lånord
- Det var time-out i en håndballkamp
- Firmanavn
- Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen
[rediger] Norsk kontra engelsk
Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.
- På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
- På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes S/S «Norway».
- På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), på britisk engelsk og på norsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter). (Tankestrek i betydningen «til» eller «mot» skrives derimot uten luft rundt på alle disse språkene: 1809–1882. Se for øvrig Tankestrek. Språkrådet.)
[rediger] Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek
- Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden
«og». I Windows kan man sette inn tegnene ved å bruke Alt-0171 og Alt-0187. På Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å bruke tastekombinasjonene alt + shift + V og alt + shift + B. I Linux kan man trykke Alt Gr + z, og Alt Gr + x. (På tyske Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å trykke alt + q, og alt + sHift + q.) - Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden
‘og’. Ikke bruk rette apostrofer (' '). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes. - Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden
–, eller Alt-0150 (på det numeriske tastaturet, tallene helt til høyre på tastaturet). På Macintosh-maskiner får man korrekt sitatstrek med kombinasjonen alt + <vanlig bindestrek>.
[rediger] Tall og tallrelaterte tegn
- På norsk skal det være mellomrom mellom et tall og prosenttegnet. Korrekt: «10 %». Feil: «10%». Likeledes skal det være mellomrom mellom tall og enheter. Korrekt: «15 kg». Feil: «15kg».
- Grader kan skrives både uten og med mellomrom. Med kun gradsymbol er det ikke mellomrom; (over 210°), mens med celsiussymbol skal mellomrom brukes over (210 °C).
- Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver.
- Tall som har mer enn fire siffer separeres med mellomrom i grupper på tre og tre siffer. Korrekt: «25 000». Feil: «25000». Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall. I følge Språkrådets retningslinjer. skal punktum ikke brukes. Firesifrede årstall skrives alltid uten mellomrom.
- Der det er mellomrom mellom tallgrupper eller mellom tall og prosenttegn bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke
; da blir det ikke delt opp hvis det kommer på slutten av en linje. - For automatisk formatering av tall kan man bruke funksjonen formatnum:
-
{{formatnum: 1234567.89}}1 234 567,89
[rediger] Geografiske koordinater
Geografiske koordinater på Jorden skal angis ved bruk av en mal som standardiserer formatet. Dette genererer også en lenke til en side med lenker videre til kart som viser koordinatenes plassering, og er en ny måte å håndtere geografisk informasjon på Wikipedia.
Parametrene som brukes i malen er:
-
-
- DD, MM, SS – grader, minutter, sekunder vist hver for seg
- N/S – enten N eller S, for nordlige eller sydlige halvkule
- E/W – enten E eller W, for østlige eller vestlige halvkule
-
Vertikal strek (|) brukes for å skille parametrene.
Malformatene man kan velge mellom er disse tre:
- For kun å vise grader brukes d modus:
-
- {{koordinater d|DD|N/S|DD|E/W|}}
- For grader/minutter, bruk dm modus:
-
- {{koordinater dm|DD|MM|N/S|DD|MM|E/W|}}
- For grader/minutter/sekunder, bruk dms modus:
-
- {{koordinater dms|DD|MM|SS|N/S|DD|MM|SS|E/W|}}
[rediger] Eksempel
For å vise koordinatene for Oslo 59° 55′ N, 10° 44′ E, skrives:
-
- {{koordinater dm|59|55|N|10|44|E| som vises som: 59°55′N 10°44′E
For et land, for eksempel Botswana brukes d modusen:
-
- {{koordinater d|22|S|24|E|}} som vises som: 22° S 24° E
For større nøyaktighet, brukes dms modus:
-
- {{koor dms|33|56|24|N|118|24|00|W|}} som vises som: 33°56′24″N, 118°24′00″W
[rediger] Se også
[rediger] Mer om formatering
For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se hvordan man redigerer en side.
[rediger] Seksjoner som bør være med
Forskjellige typer artikler har forskjellige seksjoner som hører naturlig med. Se på hva tilsvarende artikler bruker. Noen av de som nesten alltid dukker opp er referanser, litteratur og eksterne lenker.
[rediger] Referanser
Referanser som egen seksjon settes inn når du bruker <ref> </ref> i teksten.
Noen regler ved innsetting av referanser/fotnoter:
- OSS1 er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.
Da referer referansen 1 til ordet OSS.
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»2 forkortet FAQ.
Da referer referansen 2 til sitatet «Frequently Asked Question».
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ3.
Da referer referansen 3 til ordet FAQ.
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question» forkortet FAQ.4
Da referer referansen 4 til hele setningen. Det skal ikke være mellomrom mellom referansen og tegnet/ordet foran.[1]
Ved bruk av <ref> </ref> i teksten lages det automatisk en tabell som du så setter inn under en seksjonsheader
Slike referanser bør omtale hva de er, hvorfor de er med, og hva de impliserer. For et eksempel, se artikkelen om Urnes stavkirke.
Ofte vil du få et krav om å bruke referanser hvis artikkelen blir flagget med {{nøyaktighet}} eller {{objektivitet}}.
[rediger] Eksempel
Referansen over skrives inn slik:
[…] tegnet/ordet foran.<ref>[http://www.korrekturavdelingen.no/K4Fotnoter.htm Korrekturavdelingen.no: Fotnote / note]</ref>
Når du har skrevet <references/> kommer referansen over frem:
<references />
og resultatet blir slik:
For å få liten skrift og eventuelt to kolonner ved referanser kan man benytte Mal:reflist:
{{reflist}}
og resultatet blir slik:
[rediger] Litteratur
Litteratur er en seksjon som settes inn for å vise hva som er litteratur som brukes som bakgrunn for artikkelen. Dette spesifiserer hvordan litteraturen lokaliseres, ikke hva som brukes av enkeltreferanser. Referanser kan imidlertid henvise til oppføringer i litteratur istedenfor å liste forlag, isbn-nummer og så videre separat.
[rediger] Eksterne lenker
Eksterne lenker er tilsvarende litteratur men med lenker til steder på nettet. Imidlertid vil disse skille seg fra litteratur ved sin flyktighet. Hvis en side er omfattende på et fagområde og kan anses for å ha en statisk karakter, så kan det forsvares å plassere den under litteratur.
