Spiritisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spiritisme (Latinsk: ånd) er en tro på at det finnes en åndeverden, og at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder. Såkalte seanser, hvor mennesker gjennom forskjellige ritualer skal komme i kontakt med avdøde mennesker inngår ofte som en sentral del.
Innhold |
[rediger] Historie
Spiritismen oppstod i 1848 da de to søstrene Margaret og Kate Fox fortalte at de hørte bankelyder i veggen hjemme i staten New York[trenger referanse]. De hevdet at bankingen var signaler fra ånder, og at disse kunne tydes. Søstrene begynte etter noen år å reise rundt i Amerika og holde opptredener hvor de angivelig kunne kommunisere med de døde. Interessen for spiritisme økte og samtidig dukket det opp stadig nye mediumer. I 1888 innrømte søstrene at det hele var noe de bare hadde funnet opp, men da hadde de allerede overbevist tusenvis om at man kan kontakte de døde. Mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900 vokste og spredte spiritisme seg blant alle de forskjellige samfunnslagene i Storbritannia og i det kontinentale Europa. Fenomenet etablerte seg også i Norge.
[rediger] Seanser
Kommunikasjon med ånder skjer angivelig under seanser, der medier bærer fram budskapet fra en ånd. Det kan også skje gjennom såkalt «automatisk skrift», der en ånd angivelig styrer mediets penn. Andre varianter er innringede bokstaver på et glatt ark mens en varmer opp et glass med varmen fra et stearinlys, for så å hviske sitt spørsmål inn. Deretter holdes den enkelte finger/hånd eller deltagernes hender over glasset som står opp ned. Dette vil da bevege seg over de bokstavene og tallene som er "svaret" fra den ånden som svarer, og på den måten kan meddele seg til menneskene.
[rediger] Grupperinger
Spiritisme delte seg i to hovedgrupper: kristne og ikke-kristne spiritister. Disse kan igjen deles inn i de som valgte å forholde seg mest til fysisk mediumisme, og de som sverget for utelukkende mental mediumisme. Enkelte deler av spiritistene snappet opp deler av tidligere pagan tro og praksis, deriblant sjamanistisk praksis og filosofi og utgjorde et av grunnlagene for deler av tenkningen som finnes i vise new age-miljøer i dag, blant annet. Fysisk mediumisme vil si at man via et medium (og åndeverdenen) forårsaker fysiske hendelser i denne verdenen, f.eks såkalt 'levitasjon' (mennesker eller objekter letter fra gulvet og svever), 'apport-fenomener' (objekter eller annet dukker opp fra intet), 'materialiseringer' (deler eller hele skikkelser, ofte mennesker eller dyr materialiseres i et rom ut fra en påstått åndelig-fysisk substans spiritistene kaller 'ektoplasma'. Denne substansen dannes via mediumets kropp, samt deler av de andre i seansesirklen samt fra åndeverdenen.
[rediger] Annet
Materialiseringer er ofte ustabile og vil som regel bli utydelige og forsvinne sakte eller raskt en kort stund etter at de fremtrer), 'telekinese' (flytting av objekter uten å røre de fysisk), med mere. Fysiske fenomener rommer flere hundre hyllemeter med litteratur. Mental mediumisme er mye mer vanlig enn fysisk mediumisme og regnes for å være lettere å oppnå. Et godt eksempel på mentale mediumer er såkalte 'synske' personer, eller de som av en eller annen grunn er meget følsomme i utgangspunktet. De fysiske mediumene er også mentale mediumer. Videre er det meget typisk at mediumer også har evnen til å være healere, det vil si å kunne helbrede ved hjelp av f.eks tanker, eller ved å bruke 'varme hender'. Men alle spiritistene sverger til en fellesnevner: Troen på livet deretter og mulighten for å kunne kommunisere med de 'på den andre siden'. Som spiritistene sier: "Døden er den største løgnen". For spiritistene finnes ingen død. Legemet forsvinner, men ånden og legemet er to forskjellige ting. Sistnevnte er forgjengelig, ånden, derimot, eksisterer utenom legemet.