Slaget ved Stamford Bridge
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Stamford Bridge | |
| Konflikt: Vikinginvasjonen av Storbritannia | |
 |
|
| Slaget ved Stamford bru av Peter Nicolai Arbo | |
|---|---|
| Koordinater: | {{{koordinater}}} |
| Dato: | Mandag 25. september 1066 |
| Sted: | Stamford Bridge |
| Resultat: | Avgjørende engelsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Det angelsaksiske England | Norske vikinger |
| Kommandanter | |
| Harold Goodwinson | Harald Hardråde |
| Styrke | |
| Ukjent | 300 skip, 5 000 mann |
| Tap | |
| Ukjent | 276 skip, 4 500 mann |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Stamford bru i England kan bli sett på som et historisk skille hvor vikingtiden slutter. Det fant sted 25. september, 1066. Det begynte med at den norske kongen Harald Hardråde invaderte England og beseiret armeen til Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria i slaget ved Fulford, sør for byen York.
Harald Godwinson hadde nettopp blitt konge av England, og måtte kjempe mot sin bror Toste Godwinson for å forsvare kongetittelen. Da broren dro utenlands reiste den engelske kongen sørover for å stå imot en invasjon, som ikke kom. Da han hadde ventet hele sommeren dro han tilbake til London hvor han fikk beskjed om at den forventede invasjonen hadde kommet, ikke fra sør, men fra nord. Toste hadde alliert seg med den norske kongen Harald Hardråde. De hadde gått i land på østkysten og hadde tatt Englands nest viktigste by: York.
Harold Godwinson og mennene hans marsjerte 300 kilometer til fots med full rustning på underkant av en uke. Harald Hardråde og en mindre del av hans hær var ute og speidet. De var ikke utrustet for slag og var uforberedt på at hæren til den engelske kongen skulle komme så fort på dem.
Fiendene møttes ved Stamford Bridge like utenfor York. Harold sendte bud til sin bror om at han kunne få jarleriket sitt tilbake hvis han overga seg, men Harald Hardråde skulle få seks fot av Englands jord eller kanskje syv siden han var større enn de fleste. Det budet ble ikke godt mottatt.
I henhold til Den angelsaksiske krønike ble brua holdt av en norsk berserk bevæpnet med ei øks. Denne nordmannen var av uvanlig størrelse, større enn norskekongen selv, vel over to meter, og han alene skremte den engelske hæren. Han holdt broa i en time og slo unna enhver som forsøkte å passere ham inntil engelskmennene fikk buksert en liten båt under brua og drept nordmannen med et langt spyd nedenfra. Denne historien kan eventuelt regnes som en tilføydelse siden en eldre versjon av krøniken ikke nevnte denne nordmannen og kan ha vært en episode fra etter slagets slutt. De geografiske forholdene med en trang bru var formodentlig tilstrekkelig nok for nordmennene som kan ha hatt en forpost med vaktstyrke på veien.
Denne forsinkelsen ga kong Harald tid nok til å samle sin hær i en sirkel høyt i terrenget slik at den engelske hæren måtte sloss i oppoverbakke med ryggen til elven. Etter en tung kamp med mange døde, spesielt for de dårlig utrustede nordmennene, falt kong Harald Hardråde og Toste. De norske forsterkningene klarte bare å forlenge slaget som til slutt endte med at nordmennene ble beseiret. Slaget ved Stamford bru er et av de lengste slagene i Norges historie og varte i flere omganger utover dagen mellom hærene.
Kong Harold Godwinson aksepterte våpenhvile med de overlevende, inkludert kong Harald Hardrådes sønn Olav, og nordmennene fikk dra hjem mot at de sverget på at de aldri ville angripe England igjen.
De overlevende fikk plass i 24 langskip. Vi vet ikke hvor mange som ble drept, men flere tusen var det nok. For historikerne har man i Norge sett på slaget som en markering av slutten på vikingtiden. Det var norske hærmenn og vikinger som herjet senere også, men tiden var nå en annen da den kristen middelalder også formet Norge.
Maktforholdet mellom Norge og England tok en ny vending etter slaget. Norge hadde lenge plyndret og erobret deler av de britiske øyene. Etter kong Harald Hardrådes fall delte hans sønner Magnus og Olav Kyrre kongeriket Norge. Magnus døde allerede i 1069, og Olav ble da konge alene. Det var antakelig i disse første årene som konge at Olav fikk tilnavnet Kyrre, som betyr den fredelige. Tilnavnet fikk han blant for at hans regjering inngikk forlik med danske kongen og den konge i England.
Harald Godwinson fikk dog ikke nyte seieren lenge for rett etter ble England invadert på nytt av normannere i syd. Den engelske hæren måtte atter marsjere hardt for å møte den nye motstanden i slaget ved Hastings.
