Sinnets filosofi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et frenologisk kart av hjernen. Frenologi var blant de første forsøk med å korrelere mentale funksjoner med spesifikke deler av hjernen.

Sinnets filosofi er grenen av filosofi som studerer sinnets natur, mental hendelse, mental funksjon, mental egenskap, bevissthet og deres relasjon til den fysiske kroppen. Sinn-kropproblemet, i.e. relasjonen mellom sinn og kropp, er hovedproblemet i sinnets filosofi, selv om det også er andre problemstillinger omkring sinnets natur som ikke involverer dets relasjon til den fysiske kroppen. ^[1]

Dualisme og monisme er de to hovedskolene for tenkning som forsøker å løse sinn-kropproblemet. Dualisme er posisjon at sinn og kropp er kategorisk adskilte fra hverandre. Det kan kan spores tilbake til Platon, ^[2] Aristotle^[3]^[4]^[5] og Sankhya og Yoga skolene of Hindu filosofi, ^[6], men det var mer presist formulert av René Descartes 1600-tallet.^[7] Substansdualister hevder at sinnet er en uavhengig eksisterende substans, mens Eiendomsdualister hevder at sinnet er en gruppe av uavhengige egenskaper som har sin kilde fra kan ikke reduseres til hjernen, men at det ikke er en distinkt substans. ^[8]

Monisme er posisjonen at sinn og kropp ikke er ontologisk distinkte typeenheter. Dette synet ble først fremsatt i Vestens filosofi av Parmenides i det 5. århundre f.Kr. og ble senere espoused av det 17. århundrets rasjonalisten Baruch Spinoza. ^[9]

Fysikalister hevder at bare kunnskap postulert ved fysisk teori eksisterer, og at sinnet eventuelt vil bli forklart i termer av disse enhetene ettersom fysisk teori utvikles.

Idealister hevder at sinnet er alt som eksisterer og at den ytre verden enten er mental i seg selv eller en illusjon kreert av sinnet. Nøytralmonister fester seg til posisjonen at det finnes en annen form for nøytral substans og at både materie og sinn er egenskaper ved denne ukjente substansen. De mest vanlige monismer i det 20. og 21. århundre har alle vært varianter av fysikalisme; disse posisjonene omfatter behaviorisme, typeidentitetsteori, anomalmonisme og funksjonalisme. ^[10]

Mange moderne filosofer av sinnet adopterer enten en reduktiv eller non-reduktiv fysikalistisk posisjon, som hevder på ulike måter at sinnet ikke er adskilt fra kropp.^[10] Disse tilnærmingene har vært spesielt innflytelsesrike i vitenskapene, spesielt i feltene sosiobiologi, datateknologi, utviklingspsykologi og de ulike neurovitenskapene. ^[11]^[12] ^[13] ^[14] Other philosophers, however, adopt a non-physicalist position which challenges the notion that the mind is a purely physical construct. Reductive physicalists assert that all mental states and properties will eventually be explained by scientific accounts of physiological processes and states.^[15]^[16]^[17]

Non-reduktive fysikalister hevder at selv om hjernen er alt som er i sinnet, er predikater og vokabular brukt i mental beskrivelse og forklaring indispensable, og kan ikke reduseres til språk og lavere-nivå forklaringer av fysisk vitenskap.^[18] ^[19] Fortsatt neurovitenskapelig fremskritt har hjulpet til å klargjøre noen av disse sakene. Men de er langt fra løst, og moderne filosofer av sinnet fortsetter å spørre hvordan de subjektive kvalitetene og de intensjonelle (aboutness) av mentale tilstander og egenskaper kan forklares i naturalistiske termer.^[20]^[21]

[rediger] Noter og referanser

^ Kim, J. (1995). Honderich, Ted: Problems in the Philosophy of Mind. Oxford Companion to Philosophy. Oxford: Oxford University Press.
^ Plato (1995). E.A. Duke, W.F. Hicken, W.S.M. Nicoll, D.B. Robinson, J.C.G. Strachan: Phaedo. Clarendon Press.
^ Robinson, H. (1983): ‘Aristotelian dualism’, Oxford Studies in Ancient Philosophy 1, 123–44.
^ Nussbaum, M. C. (1984): ‘Aristotelian dualism’, Oxford Studies in Ancient Philosophy, 2, 197–207.
^ Nussbaum, M. C. and Rorty, A. O. (1992): Essays on Aristotle's De Anima, Clarendon Press, Oxford.
^ Sri Swami Sivananda. Sankhya:Hindu philosophy: The Sankhya.
^ Descartes, René. Discourse on Method and Meditations on First Philosophy. Hacket Publishing Company. ISBN 0-87220-421-9.
^ Hart, W.D. (1996) "Dualism", in Samuel Guttenplan (org) A Companion to the Philosophy of Mind, Blackwell, Oxford, 265-7.
^ Spinoza, Baruch (1670) Tractatus Theologico-Politicus (A Theologico-Political Treatise).
^ ^a ^b Kim, J., "Mind-Body Problem", Oxford Companion to Philosophy. Ted Honderich (ed.). Oxford:Oxford University Press. 1995.
^ Pinel, J. Psychobiology, (1990) Prentice Hall, Inc. ISBN 88-15-07174-1
^ LeDoux, J. (2002) The Synaptic Self: How Our Brains Become Who We Are, New York:Viking Penguin. ISBN 88-7078-795-8
^ Russell, S. and Norvig, P. Artificial Intelligence: A Modern Approach, New Jersey:Prentice Hall. ISBN 0-13-103805-2
^ Dawkins, R. The Selfish Gene (1976) Oxford:Oxford University Press. ISBN
^ Churchland, Patricia (1986). Neurophilosophy: Toward a Unified Science of the Mind-Brain.. MIT Press. ISBN 0-262-03116-7.
^ Churchland, Paul (1981). «Eliminative Materialism and the Propositional Attitudes». Journal of Philosophy: 67–90.
^ Smart, J.J.C. (1956). «Sensations and Brain Processes». Philosophical Review.
^ Donald Davidson (1980). Essays on Actions and Events. Oxford University Press. ISBN 0-19-924627-0.
^ Putnam, Hilary (1967). "Psychological Predicates", in W. H. Capitan and D. D. Merrill, eds., Art, Mind and Religion (Pittsburgh: University of Pittsburgh Press.
^ Dennett, Daniel (1998). The intentional stance. Cambridge, Mass.: MIT Press. ISBN 0-262-54053-3.
^ Searle, John (2001). Intentionality. A Paper on the Philosophy of Mind. Frankfurt a. M.: Nachdr. Suhrkamp. ISBN 3-518-28556-4.

[rediger] Litteratur

Wikibooks: Consciousness Studies
London Philosophy Study Guide offers many suggestions on what to read, depending on the student's familiarity with the subject: Philosophy of Mind
Richard Rorty, Philosophy and the Mirror of Nature (Princeton, 1980), p. 120, 125.
Alfred North Whitehead Science and the Modern World (1925; reprinted London, 1985), pp. 68–70.
Edwin Burtt The Metaphysical Foundations of Modern Physical Science, 2nd ed. (London, 1932), pp. 318-19.
Felix Deutsch (ed.) On the Mysterious Leap from the Mind to the Body (New York, 1959).
Herbert Feigl The "Mental" and the "Physical": The Essay and a Postscript (1967), in H. Feigl et al., (eds.), Minnesota Studies in the Philosophy of Science (Minneapolis, 1958), Vol. 2, pp. 370–497, at p. 373.
Celia Green The Lost Cause: Causation and the Mind-Body Problem. (Oxford: Oxford Forum, 2003). Applies a sceptical view on causality to the problems of interactionism.