Sanddyne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sanddyner i Sahara-ørkenen

Sanddyne eller bare dyne betegner i naturen en rygg eller haug av sand som flyttes av vind eller som er avsatt av strømmende vann. I Norge finnes det dyner blant annet på Jæren og i Røros-traktene. Ellers er det sandyner en lang rekke steder i verden, blant annet Den kuriske landtunge i Litauen, i Danmark langs kysten mot Vesterhavet og nedover mot de frisiske øyer og Den engelske kanal. Verdens høyeste sanddyner ligger i Namibørkenen sørvest i Afrika og er opptil 340 meter høye. De høyeste sanddynene i Nord-Amerika ligger i Alamosa.

Langstrakte flygesanddyner oppstår særlig i ørken- og kystområder der det er kraftig vind og lite vegetasjon. Dynene flytter seg med vinden i en bevegelse som kalles sandflukt, og blir liggende på tvers av vindretningen. Sanddynene kveler plantelivet og for å beskytte bebyggelse og dyrket mark, kan en plante ut for eksempel furutrær og marehalm som binder sanda og hemmer sandflukten.

Ordet dyne er lånt fra det frisiske ordet düne. På dansk brukes ordet klit om en sanddyne.

[rediger] Dynetyper

Sanddyner har slakkere helning på vindsida og brattere på lesida. De danner ellers litt forskjellige formasjoner:

Barkaner er halvmåneformede dyner.
Parabolske dyner oppstår når sanda blir bundet av noe vegetasjon
Seifdyner er lange dyner på opptil flere hundre kilometer. De har skarpe kammer.

[rediger] Klitt

Klitt er det danske navnet på en landskapstype som består av sandbanker på land, som hav og vind har skapt. De fleste klitter finnes langs vestkysten av Jylland. Klittbeltet her kan bli opp til 15 km bredt. Blåbjerg Klit, som med sine 64 m er Danmarks høyeste klitt, befinner seg her.

Kjernen i en større klitt er ofte hauger av morenestein etter siste istid. De mindre er primært dynger av flygesand produsert av bølgeslag og løftet på land, hvor vinden har trukket den videre. Før fantes mange vandreklitter, kalt miler eller sandmiler.

Menneskene langs kysten forsøker å låse utviklingen ved å plante ut spesielt egnede grassorter, med verneskogbelte bak. I de senere år er noen områder overlatt til seg selv som naturreservater, slik at f. eks. Råbjerg Mile får vandre fritt.