Prinsene i Tower

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Prinsene i Tower er en betegnelse på Edvard V av England (født 1470) og hans yngre bror Richard av Shrewsbury, 1. hertug av York, som i 1483 ble plassert i Tower of London da deres onkel Rikard III tok makten. De var sønner av Edvard IV og Elizabeth Woodville, og ble erklært som uektefødte da foreldrenes ekteskap ble kjent ugyldig.

I 1483 hadde Rosekrigene rast i nesten 30 år, og det endelige utfallet var fortsatt uvisst. Richard, hertug av Gloucester, var prinsenes onkel og tilhørte huset York. Huset Lancaster var praktisk talt utslettet – det skulle riktignok komme tilbake bare et par år senere – og hertugen ønsket å sikre at han selv ble konge. Etter Edvard IVs død ble han utnevnt til prinsenes verge, og mens de var på vei fra Wales til London møtte han dem underveis og førte dem til London hvor han holdt dem under sin kontroll. Mindre enn tre måneder senere fikk han dem erklært som uektefødte. Han lot seg krone som Rikard III, og sendte guttene i Tower.

Det antas at de ble myrdet i Tower, men deres eksakte skjebne er et av de mest kontroversielle spørsmål i Englands historie. Et eventuelt mord ble godt skjult, men samtidig er det ingenting som tyder på at de overlevde oppholdet i Tower, eller at de levde der i lengre tid.

I 1674 fant arbeidere i Tower en kiste med to små skjeletter. De kastet dem på en søppelhaug, men etter noen dager fant noen ut at det kunne være prinsenes levninger, og de ble plassert i en urne som Karl II fikk satt ned i Westminster Abbey. I 1933 ble bena tatt ut og undersøkt, og så lagt i en urne i krypten i Westminster Abbey. Ekspertene var ikke sikre på hvilken alder og kjønn barna hadde. Skjelettene var mangelfulle, og den eneste skikkelige konklusjon man kunne trekke var at det ene var større enn det andre, hvilket ikke er i strid med teorien om at det var prinsene.