Ohm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ohm er en måleenhet for elektrisk motstand, resistans, som har symbolet R. Resistans er en avledet SI-enhet med betegnelsen Ω eller Ohm.
Enheten Ohm er avledet fra to andre størrelser:
- elektrisk spenning U med benevnelsen V for Volt (en avledet SI-enhet) og
- elektrisk strøm I som benevnes med A, Ampère (en SI grunnenhet)
Sammenhengen er gitt av
Enheten Ohm har fått navn etter den tyske fysikeren Georg Simon Ohm, som oppdaget at forholdet mellom spenning og strøm i metalliske ledere er en konstant for konstant temperatur (Ohms lov).
Impedans er en utvidelse av begrepet resistans og kan kalles vekselstrømsmotstand. En impedans er sammensatt av en resistans og en reaktans. Reaktansen kan være negativ eller positiv og kalles da henholdsvis kapasitans og induktans som igjen er virkningene av henholdsvis en kondensator (kapasitet) eller en spole (induktivitet).
Resistans, impedans, reaktans, kapasitans og induktans benevnes alle med enheten Ohm eller Ω.
