Nettsommerfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nettsommerfugler
Admiral (Nymphalini)
Vitenskapelig(e) navn:	Nymphalinae
Norsk(e) navn:	nettsommerfugler, nettvinger
Hører til:	flikvinger, dagsommerfugler, sommerfugler
Antall arter:	500
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:	Coeini Junoniini Kallimini rutevinger, Melitaeini Nymphalini Victorinini Kallimoides rumia Rhinopalpa polymica Vanessula milca Pycina zamba

Nettsommerfugler er en gruppe som omfatter våre mest estetiske sommerfugler. De norske artene er admiral, dagpåfugløye, hvit c, kirsebærsommerfugl, neslesommerfugl, fire rutevinger (Iduns, mørk, prikk- og vanlig rutevinge), sørgekåpe og tistelsommerfugl. I alt omfatter underfamilien slik den i dag blir forstått nær 500 kjente arter av robuste og ofte fargerike sommerfugler.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 3 Vidt utbredte vandrere 4 Systematisk inndeling 5 Kilder

[rediger] Utseende

Middelsstore til ganske store (vingespenn 25 - 120 mm) sommerfugler, forholdsvis robuste. Kroppen har ofte lange, men glisne, oppstående hår. Hodet har nokså lange, fremstrakte labialpalper, velutviklet sugesnabel og antenner som er nokså kraftige, markert klubbeformet og rundt halvparten så lange som forvingene. Som hos de aller fleste Nymphalidae er forbeina redusert. Vingene er store, vanligvis med bølgete eller flikete ytterkant. De er gjerne ganske fargerike. Grunnfargen er oftest oransje, rødlig eller svart, med tverrbånd og/eller flekker i forskjellige farger, ofte inkludert blått. Mange har en bord av halvmåneformede flekker langs vingekantene. Larvene er vanligvis mørke, kledt med mer eller mindre lange, forgrenete pigger.

[rediger] Levevis

Disse sommerfuglene er vanligvis gode flyvere, som gjerne besøker blomster. Mange av de nordlige artene (neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, hvit c, av og til også tistelsommerfugl) har larver på brennesle (Urtica dioica), ellers kan larver finnes på mange ulike urter, busker og trær. De piggete larvene lever gjern selskapelig, og lager løse silkespinn der de oppholder seg når de ikke er ute og spiser. Piggene ser ut til å beskytte dem mot de fleste rovdyr, derimot er de ofte svært utsatte for snylteveps som legger egg på dem. Mange av de nordlige artene overvintrer som voksne sommerfugler, i barksprekker, hule trær, uthus og andre lite frostutsatte steder. Andre, som de vandrende artene admiral og tistelsommerfugl, har ikke denne evnen og fryser i hjel om høsten i nordlige strøk.

[rediger] Vidt utbredte vandrere

En del Nymphalidae kan vandre over lange avstander, mens andre er mer stedbundne. Av de artene som forekommer i Norge er admiralen (Vanessa atalanta), tistelsommerfuglen (Vanessa cardui) og sørgekåpen (Nymphalis antiopa) kjente vandrere. De to førstnevnte kan ikke overleve vinteren i Norge, mens sørgekåpen overvintrer. Innflygingene av admiral og tistelsommerfugl til Norge er praktisk talt årvisse og noen ganger så store at disse sommerfuglene er de tallrikeste sommerfuglene i Sør-Norge om sommeren og høsten. Den vandrende slekten Vanessa finnes over hele verden, særlig er tistelsommerfuglen vidt utbredt. Den forekommer praktisk talt over alt der det ikke er altfor kaldt og er kanskje det insektet som har spredt seg videst uten menneskets hjelp.

[rediger] Systematisk inndeling

• Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen Storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen Dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien Egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien Flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815
                          • Underfamilien Nymphalinae Swainson, 1827
                            • Coeini Scudder, 1893 - seks arter, Sør-Amerika
                            • Pycina zamba Doubleday, 1849 - Sør-Amerika, usikker plassering
                            • Junoniini Reuter, 1896 - 80 arter, stort sett tropiske
                            • rutevinger, Melitaeini Newman, 1869 - ca. 280 arter, alle verdensdeler
                            • Kallimini Doherty, 1886 - 22 arter, Afrika og Asia
                            • Afrikansk bladsommerfugl,Kallimoides rumia (Westwood, 1850) - Afrika
                            • Victorinini Scudder, 1893 - 10 arter, Amerika
                            • Vanessula milca (Hewitson, 1873) - Afrika, etterligner Acraea (Acraeini)
                            • Rhinopalpa polynice (Cramer, 1779) - Sørøst-Asia
                            • Nymphalini - ca. 100 arter, alle verdensdeler

[rediger] Kilder

• Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z. (2006) Nymphalinae på Tree of life [1]

• The Nymphalidae Systematics Group: The Subfamily Nymphalinae [2]