Nøytral monisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nøytral monisme er den filosofiske oppfatning at både ånd og materie er to aspekter av én felles og nøytral substans, som på sin side verken er åndelig eller materiell.
Den nøytrale monisme ble først presentert av den nederlandske 1600-tallsfilosofen Baruch Spinoza. En variant ble senere utviklet av Bertrand Russell.