Muskelfibre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Muskelfibre kan deles inn i tre hovedkategorier. Teinformede muskler, fjærformede muskler og sammenløpende muskler. De teinformede musklene er festet til en sene i hver ende av muskelen, og muskelfibrene går parallelt med hverandre. De fjærformede musklene har fibrer som er festet til den ene eller begge sider av senen. Et eksempel er musklene til en velutviklet kroppsbygger hvor man, spesielt på lårmuskelen, kan se at musklene bretter seg ut som en fjær fra senen. Felles for alle muskler er at de er satt sammen av to typer fibre, korte og lange. De korte har raske sammentrekninger og de lange har motsatt, langsomme sammentrekninger. Det er et protein som heter myosin, en del av muskelcellen som bestemmer og sørger for enten raske sammentrekninger eller en god utholdenhet, eller en god kombinasjon av disse. Omtrent alle mennesker er født med 50% hver av korte og lange muskelfibre. De aller fleste musklene i menneskekroppen består 50-50 av korte og lange muskelfibre, utenom bla. leggmuskelen. Det er også flere forskjeller på muskler, du har noen muskler der muskelfibrene går 45 grader på tvers, nesten som en mengde tråder som er tvinnet rundt. Disse typene fibre kan produsere ekstrem kraft, f.eks triceps og alle musklene på fremre femur. Den andre er der muskelfibrene går i samme retningen som muskelen, denne typen kan gjøre en ekstrem kontraksjon, f.eks biceps brachii og bakre muskler av femur.

 De forskjellige muskelfibrene: I og II (IIa og IIx)
 I: er ikke så sterk eller rask, men til gjengjeld veldig utholdende. Lang og tynn fiber 
 IIa: er middels sterk og middels utholdende
 IIx: er veldig rask og sterk, men ikke så veldig utholdende
 - Felles for IIa og IIx er at den er kortere enn type I-fiberen.

Sammensetningen av muskelfibrene i kroppen gjør at en person har genetiske forutsetninger for å være enten utholdende eller rask og sterk.