Lausitz
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lausitz (øversorbisk: Łužica, nedersorbisk: Łužyca, polsk: Łużyce, tsjekkisk: Lužice) er et historisk landskap i det østlige Tyskland og vestlige Polen. En liten del ligger i dagens Tsjekkia. Området deles vanligvis i Niederlausitz og Oberlausitz. Den historiske grensa mellom Nieder- og Oberlausitz følger i store trekk dagens grense mellom Brandenburg og Sachsen.
Innhold |
[rediger] Basisdata
- Areal: ca. 11 000 km²
- Folketall: ca. 1,4 mill.
Distrikter i Sachsen:
Distrikter i Brandenburg
- Cottbus
- del av Elbe-Elster
- Oberspreewald-Lausitz
- Spree-Neiße
- del av Dahme-Spreewald
- del av Oder-Spree
[rediger] Geografi
Lausitz begrenses i nordvest og vest av høgdedraga Fläming og Schwarze Elster, og i øst av elva Bóbr. Det nordligste punktet i Lausitz er Eisenhüttenstadt.
Niederlausitz er for størstedelen et sletteland 100-150 m.o.h. med opprinnelig store myrområder, sumpskog og bøk-/eikeskog. Gjennom 1800- og 1900-tallet er store områder blitt omforma gjennom dagdrift på brunkull. I seinere år er vann leda inn i nedlagte dagbrudd, og nord og øst for Hoyerswerda er det skapt et kunstig innsjølandskap (Lausitzer Seenland). Lengst i nord ligger det særprega våtmarksområdet og kulturlandskapet Spreewald.
Oberlausitz framviser et bølgende landskap på 250-350 m.o.h. og med enkeltstående høgdedrag på opptil 550 m. På grensa mellom Sachsen og Tsjekkia stiger landet markant mot Lausitz-fjella (Luzicke hory) med høyder på opptil 800 m.
[rediger] Steder i Lausitz
Den historiske hovedstaden for Niederlausitz er Guben. Andre større byer i Niederlausitz er Cottbus (Chośebuz), Eisenhüttenstadt (tidligere Fürstenberg, tidligere Stalinstadt), Forst, Luckau (Łukow), Spremberg (Grodk), og i Polen Żary.
I Oberlausitz er Bautzen (Budyšin) hovedstaden. Her ligger ellers tvillingbyene Görlitz i Sachsen og Zgorzelec i Polen, Lubań, Zittau (Žitawa), Löbau (Lubij), Kamenz (Kamjeńc), Niesky, Hoyerswerda (Wojerecy) og Weißwasser(Běła Woda).
[rediger] Historie og språk
Forut for folkevandringstida vandra de germanske hermundurene inn og blanda seg med den stedlige keltiske befolkninga. Under folkevandringstida kom de slaviske sorberne til.
Etter at Lausitz i 1031 var blitt innlemma i Østfrankerriket kom det et innsig av tyske nybyggere til de sørlige bergtraktene og ellers der det var ledig land. Rundt Bautzen og Cottbus var sorberne i flertall, men ble en minoritetsbefolkning etter at den industrielle revolusjon førte til ny innflytting. I dag lever sorberne framfor alt nordvest for Bautzen og i deler av Spreewald.
Ved Tysklands tap av Schlesien etter 2. verdenskrig fikk Lausitz et stort tilsig av flyktninger østfra; på det meste utgjorde de en tredel av befolkninga. Under den sterke industrireisinga i DDR-tida oppstod det et underskudd på arbeidskraft, og det kom innflyttere fra Thüringen, Erzgebirge og Mecklenburg til området. Under omstruktureringa av næringslivet etter Tysklands samling er Lausitz derimot blitt et fraflyttingsområde.
Det sorbiske språket er fortsatt levende i regionen, og i store deler av Lausitz ses stedsnavnskilt og gateskilt på både tysk og sorbisk; det finnes sorbiske skoler og et sorbisk teater. Som dansker i Schleswig-Holstein og frisere i Niedersachsen er sorberne anerkjent som nasjonal minoritet i Tyskland. Det er to skriftspråksvarianter – nedersorbisk og oversorbisk. Talespråket eksisterer i flere dialekter. Språket har likevel gått sterkt tilbake gjennom de siste 50 åra; dels skyldes det innvanding av tysktalende i stort antall i perioden 1945 til 1989, dels at yngre sorbere som har flytta vekk etter 1990 legger av språket på sine nye hjemsteder. Tallet på sorbisktalende anslås i dag til ca. 50 000.
[rediger] Eksterne lenker
- Bilder fra Lausitz
- http://www.lausitz.de
- http://www.oberlausitz.de
- http://www.oberlausitz.com
- http://www.niederlausitz.de
- http://www.sorbe.de
- Lausitz-leksikon og reiseportal for Lasusitz
- http://www.lausitzer-bergbau.de
- http://www.lausitzer.net
