Portal:Kunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kunst (tysk for kunnen) kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert. Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt. Les mer…

Eksterne portaler

Commons er et medielager for Wikimedia-prosjekter, strukturert i gallerier og kategorier…
Kunstnerregisteret er en oversikt over 8400 profesjonelle kunstnerer, band og utøvergrupper som er norske eller bor i Norge…

Mest lest

(1.00) Film

(0.87) Maler

(0.64) Sonja Henie

(0.62) Musikk

(0.51) Kunst

(0.47) Opera

(0.42) Fjernsyn

(0.41) Renessansen

(0.39) Avis

(0.39) Romantikken

(0.38) Tegneserie

(0.31) Stavkirke

(0.27) Manga

(0.26) Nakenhet

(0.25) Museum

(0.25) Kari Byron

(0.25) Taj Mahal

(0.24) Fargeblindhet

(0.24) Rosemaling

(0.23) Fotografi

(0.22) Katedral

(0.22) Symbol

(0.22) Dans

(0.22) Art nouveau

(0.21) Hiphop

(0.21) Barokken

(0.21) Bunad

(0.20) Akvarell

(0.19) Ekspresjonisme

(0.18) Bilde

(0.18) Nasjonalromantikken

Anbefalte og utmerkede artikler

Jean-Antoine Watteau (født 10. oktober 1684 i Valenciennes i Frankrike, død 18. juli 1721 i Nogent-sur-Marne) var en fransk maler, tegner og grafiker under rokokkoperioden hvis kortfattede karriere fremkalte ny interesse for farve og bevegelse i Correggios og Rubens' tradisjon, og gav nytt liv i det avtagende barokke idiom, som med tiden ble kjent som rokokko. Han er kjent for å ha oppfunnet fêtes galantes-genren: bilder med pastoral og idyllisk sjarm med et teatralsk snev. Noen av hans mest kjente motiver ble hentet fra italiensk komedie og ballett. Watteaus verker gjenspeiler det lekende og festende borgerskapet på 1700-tallet. Hans virkelighet var eventyrets virkelighet, der kvinner ble forvandlet til gudinner og menn til satyrer i elegante klesdrakter. Han forvandlet det grove og jordiske til drømmer og fantasi. Les mer…

Kunst:

Billedkunst ▿

Fotografi ▿

Malerkunst ▿

Skulptur ▿

Tegnekunst ▿

Tegneserier ▿

Lister: Grafikere · Malere · Skulptører · Tegnere · A–Å

Kjente kunstverk

Haakon VII-statuen på 7. juni-plassen i Oslo er lagd av skulptøren Nils Aas og ble avduket på 100-årsdagen for kongens fødsel, og regnes som et hovedverk i norsk skulptur i etterkrigstiden. Den relativt unge billedhuggeren Aas (født 1933) beseiret flere av sine eldre kolleger i priskonkurransen om oppgaven, og konkurransen fikk med dette preg av å utgjøre et generasjonsskifte. Statuen var det første større arbeid fra Aas, og regnes fremdeles som et hovedverk fra hans side. Med sin balanse mellom det naturalistisk presise, og det subjetivt sansede inntrykk av kongens sinn og personlighet, er statuen et godt uttrykk for Aas’ stil og metode. Les mer…

Norske samtidskunstnere

Bodil Cecilie Paus (født 30. april 1979) er en norsk figurativ maler. Kunstuttrykket til Paus er i grenseland mellom figurativ kunst og pop art, som viser tradisjonelle motiver, ofte forenklet og med store rene flater, med lys og tekstur og stor romlighet. Bildene formidler harmoni, bryter noe med tradisjonell komposisjon, er stemningsfulle og personorienterte. Hun har en bevist enkel fargebruk hvor enkeltelementer brytes ut og brukes som ansats for sterkere farger. En del av hennes bilder har store ensfargede flater som kan sammenlignes med bilder av Alex Katz. Andre bilder har likhetstrekk med David Hockney. Les mer…

Stilarter og perioder

Avant-garde eller avantgarde er en betegnelse som brukes om kunstnerisk og intellektuell virksomhet som er radikal og nyskapende. Avantgardisme dekker flere modernistiske kunstretninger som utfordrer det etablerte og skaper nye muligheter for kunstens utvikling, men brukes oftest om det å være avantgarde, avantgardistisk eller avantgardist generelt, det vil si å være en pioner for nye strømninger i kulturen, politikken og kunsten. Les mer…

Internasjonale samtidskunstnere

Roy Lichtenstein (født 27. oktober 1923, død 29. september 1997) var en amerikansk popkunstner. Han ble kjent for å gjenskape enkelttegninger fra billige tegneseriehefter i malte kjempeformat. Ved å presentere slike bilder på kunstutstillinger oppnådde kunstnere som Lichtenstein og Andy Warhol noe av det samme på 1960-tallet som Marcel Duchamp hadde gjort med sine readymades femti år tidligere: å skape oppmerksomhet og refleksjon rundt et objekt tatt ut av sin vanlige sammenheng eller sitt hverdagslige miljø. Ved å opphøye det anonyme og masseproduserte til kunstverk ble popkunsten et angrep på myten om en originalt skapende kunstnerpersonlighet bak kunsten. I sum representerte disse angrepene en «avkunsting» av kunsten. Les mer…

Kunstutstillinger

«Kunst og ukunst» var en kunstutstilling som ble vist i Nasjonalgalleriet i Oslo i april og mai 1942. Den viste norsk billedkunst som nazistene mente var mindreverdig og degnerert, det vil si uttrykk for et åndelig forfall, sammen med et bredt utvalg kunst de mente var god. Utstillinga var et propagandatiltak direkte inspirert av kampanjene i Hitler-Tyskland mot tilsvarende «utartet» kunst der, på tysk kalt entartete Kunst, og av den store vandreutstillinga av slik kunst som først ble vist i München i 1937. Les mer…

Eldre kunstnere

Per Lasson Krohg (født 18. juni 1889 i Åsgårdstrand, død 3. mars 1965) var en norsk maler og tegner. Per Krohg var sønn av malerne Oda og Christian Krohg, og far til billedkunstnerne Guy Krohg og Morten Krohg. Les mer…

Kunstteknikker

Denne artikkelen handler om fotografi generelt, både som bildeteknologi, kunstuttrykk og annet. For å lese om det norske tidsskriftet Fotografi, nettstedet Fotografi.no og forlaget Fotografi, se disse oppslagsordene.

Et 18–70 mm objektiv til speilreflekskamera.

Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme komponenter som kan lagre bildeinformasjonen. Gjengivelsen kan være monokromatisk (ensfarget, gjerne sort/hvitt) eller flerfarget. Et fotografisk bilde dannes ved å eksponere en lysfølsom overflate, for eksempel en film eller en lysfølsom (bilde)brikke, for lysstråler gjennom et optisk system (kamera). Det optiske systemet kan være så enkelt som et hull, en optisk linse, eller et sett av linser som samler og fokuserer lysstrålene.</onlyinclude>

Tradisjonell, fotokjemisk fotografi

En eksponert fotografisk film fremkalles gjennom en kjemisk behandling og fikseres for å avslutte prosessen og gjøre bildet langtidsstabilt. Den fremkalte og fikserte filmen er vanligvis transparent og kan gjengi bildet negativt eller positivt (lysbilde). Ved å eksponere lysfølsomt papir med avbildningen på en negativ film fremkommer et positivt «fotografi». Normalt er både film og papir «negativt», og det positive fotografiet fremkommer først gjennom en slik totrinnsprosess.

Digital fotografi

Ved digital fotografering benyttes i stedet for fotografisk film en lysfølsom bildebrikke med et høyt antall små sensorer (piksler) og et minnekort. Bildebrikken omdanner lysets intensitet for hvert av de små bildepunktene elektronisk til numeriske rådata, før de lagres som en digital bildefil på et permanentlager. De fleste digitale kameraer har innebygd en datamaskin som behandler bildebrikkens rådata og danner et ferdig digitalt bilde som kan vises på en dataskjerm. En slik skjerm finnes også på de fleste digitale kameraer. Bildefilen kan overføres til en separat datamaskin, hvor bildedataene kan redigeres i et bildebehandlingsprogram, også kalt et digitalt mørkerom.

Fotografiets historie

Nicéphore Niépces tidligst overlevde fotografi, omkring 1827. Dette bildet behøvde åtte timers eksponeringstid, som resulterte i at sollys var synlig på begge sider av bygningene.

Fotografiet er resultatet av å kombinere flere tekniske oppdagelser. I lang tid før de første fotografier var laget, oppfant Ibn al-Haytham (Alhazen) (965-1040) camera obscura og hullkameraet,^[1] Albertus Magnus (1139-1238) oppdaget sølvnitrat, og Georges Fabricius (1516-1571) oppdaget sølvklorid. Daniel Barbaro beskrev et diafragma i 1568. Wilhelm Homberg beskrev hvordan lyset mørknet noen kjemikalier (fotokjemisk effekt) i 1694. Boken Giphantie (av den franske Thiphaigne de La Roche, 1729-1774) beskrev hva som kan bli fortolket som fotografi.

Fotografiet som anvendelig prosess går tilbake til 1820-tallet, med utviklingen av kjemisk fotografi. Det første blivende fotografiet var et bilde produsert i 1826 av den franske oppfinneren Nicéphore Niépce. Likevel tok bildet åtte timers eksponeringstid, så han forsøkte å finne en ny prosess. Han arbeidet sammen med Louis Daguerre, de eksperimenterte med sølvforbindelser, basert på en oppdagelse av Johann Heinrich Schultz i 1724, at en sølv- og krittmikstur møkrner når den blir eksponert for lys. Niépce døde i 1833, men Daguerre fortsatte arbeidet, og nådde omsider høydepunktet med utviklingen av daguerreotypiet i 1839.

Undertiden hadde Hercules Florence allerede laget en svært lik prosess i 1832, og kalte den Photographie, og William Fox Talbot hadde tidligere oppdaget en annen måte å ordne et sølvprosessbilde, men hadde holdt det hemmelig. Etter å ha lest om Daguerres oppfinnelse, foredlet Talbot sin prosess, slik at den kunne bli rask nok til å ta fotografier av mennesker. Innen 1840, hadde Talbot oppfunnet kalotyp-prosessen, som lager negative bilder. John Herschel laget mange bidrag til de nye metoder. Han oppfant cyanotyp-prosessen, nå kjent som blåkopi. Han var den første som brukte betegnelsene «fotografi», «negativ» og «positiv».

Referanser

^ Nicholas J. Wade, Stanley Finger (2001), "The eye as an optical instrument: from camera obscura to Helmholtz's perspective", Perception 30 (10), s. 1157–1177.