Kongsvinger festning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongsvinger festning ble videreutviklet fra Vingersundet skanse fra 1658 på vestsiden av Glomma ved Glommakneet ved Tråstad (skansen er senere også benevnt Tråstad skanse). Flere kart tyder også på at det også lå en skanse der Vinger kirke senere ble bygget, som ble overflødig når festningen ble bygget høyere opp. Festningen eies i dag av Nasjonale festningsverk.
Innhold |
[rediger] Vinger skanse
I 1673 begynte man arbeidet på en ny skanse på toppen av Tråstadberget, hvorfra man kunne kontrollere hele området rundt Glommakneet. Enkelte kilder hevder at det allerede i 1658 fantes et forsvarsverk på toppen av berget, men senere vurderinger tyder på at disse kildene er basert på flere misforståelser. Løytnant Anthony Coucheron var ansvarlig for arbeidene. Anlegget bestor av en donjon omgitt av en firkantet mur med batterier i tre av hjørnene. Andre bygninger ble etterhvert ført opp i eller rundt skansen. Ettersom anlegget ble beordret av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve ble det ofte kalt Gyldenborg. Kaptein Ole Ellingsen var kommandant over den første garnisonen som ble utplassert 1674. I likhet med grunnen til den tidligere skansen, tilhørte grunnen her også gårdene Sør-Tråstad og Nord-Tråstad. (Over 60 år senere forsøkte en av den tidens eiere få betalt for grunnen, men han var for sent ute.)
[rediger] Skanse blir festning
For å bedre kunne stå i mot sterkere beleiringsartillerie, begynte man i 1681 å planlegge en ombygging av Vinger skanse til festning. Johan Caspar de Cicignon var først ute, men hans utkast var for dyrt og omfattende. Anthony Coucheron fikk derfor i oppgave å utarbeide en ny plan, som ble godkjent av av kong Christian V 8. oktober 1681. Festningen ble bygget med en uregelmessig stjerneform. I januar 1683 bestemte Gustav Wilhelm von Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger, noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble i hovedsak ansett som ferdig i 1684, selv om byggearbeidet fortsatte noen år til. Christian V besøkte festningen i 1685 under en norgesreise.
Det var i denne forbindelse at Leiren dukket opp i skråningen sør for festningen. I leiren bodde det militære personellet med sine familier, samt de håndvekere og handlesmenn som forsynte festningen med varer og tjenester. Kongsvinger by hadde begynt å vokse frem.
I løpet av 1700-tallet ble det bygget en tørr grav med kontreskarpe og glasier rundt hele festningen. Flaggstangen på festningen med tilhørende flagghus var Norges geografiske midtpunkt for kartverk i en årrekke.
[rediger] Aldri i strid
Festningen har aldri vært beleiret, og som sådan heller aldri vært i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å bestryke en fiende østfra med kanonild, mens fienden oppholdt seg på østsiden av Glomma. Glomma virket som en gedigen vollgrav, og var veldig viktig som forsvar. To ganger kom svenskene så langt som på andre siden av glomma, men turde ikke krysse elven. Begge ganger ble svenskene skutt på fra festningen. Kamper foregikk dog i 1808 og 1814 ved Lier skanse 6 km øst for festningen. Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle grensefestninger rives, og en demilitarisert sone opprettes på 30 km på hver side av grensen mellom Sverige og Norge. Festningen ble ansett som gammeldags og ubrukelig, og ble følgelig ikke berørt. Sonen opphørte på 1990-tallet.
[rediger] Andre verdenskrig
I 1939 ble det tyske prisemannskapet fra «Deutschland» som hadde bordet SS «City of Flint» internert på festningen. I tillegg ble også åtte tyske flygere internert. Dermed fikk Kongsvingers befolkning før mange andre se tyske offiserer i uniform frekventere norske bevertningssteder høsten 1939. De var jo internerte, og ikke krigsfanger.
I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere Vardåsen fort én km lenger vest, under kaptein Gösta Benckert. Disse kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andre Max Manus.
Under krigen var det både SS-skole og Gestapo-skole på Kongsvinger festning.
[rediger] Kulturfestning
Kongsvinger Festning har vært viktig for kulturlivet i Kongsvinger i over 300 år. Hit kom velutdannede offiserer fra både Tyskland og Danmark, og senere Sverige. En av disse var Fredrik Daniel Werenskiold, kaptein og etter hvert kommandant på Kongsvinger festning. Slekten kom fra Ribe på Jylland på midten av 1600-tallet. Tegneren og maleren Erik Theodor Werenskiold (1855–1938) var sønn av kommandant Werenskiold, og tilbragte sin barndom på festningen.
I de senere år er det befalskurs for Heimevernet som har utgjort den viktigste del av militært nærvær på festningen. Dette befalskurset ble i 2002 flyttet til Værnes sammen med størstedelen av HVs rekruttopplæring.
Festningen har også vært scene for Festningsspillene i Kongsvinger gjennom en årrekke, samt for konserter.
I det gamle provianthuset fra 1682 ligger Kongsvinger Festningsmuseum. Det drives av Kongsvinger festnings venner og består av fire utstillinger. Den viktigste ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V i 1982 og viser forsvarets historie fra vikingtiden frem til i dag. Dette er en avdeling av Forsvarsmuseet i Oslo. I tillegg til den rent forsvarshistoriske utstillingen, finnes det en avdeling med funn tilbake fra steinalderen som beskriver distriktets mer sivile historie.
Grenselosutstillingen ”De gode hjelperne” ble åpnet i 2002, og tar for seg den omfattende kurertrafikken over grensen mot Sverige under andre verdenskrig. Bildeggalleriet i tredje etasje viser den fotografiske utstillingen ”Fra Grændsevagten”, om tiden rundt unionsoppløsningen. Den siste utstillingen viser arbeider av Ole Boger, som var vaktmester og altmuligmann på festningen.
I juli 2005 raste en del av festningsmuren ut og utpå høsten ble en annen del av festningen sperret av grunnet rasfare. Reparasjonsarbeide ble satt i gang, men måtte midlertidig stanses i 2006 da det ble gjort uventede arkeologiske funn i jordmassene bak den utraste muren.
[rediger] Kommandanter
Årstall angir utnevnelsesår.
- 1683 Georg Reichwein
- 1689 Johan Braun
- 1690 Johan Mollerup
- 1699 Markvard Otto Mangelsen
- 1703 Johan Otto Sesterfleth
- 1713 Povl Mathisen
- 1724 Johan Junge
- 1741 Hans Olai Fremmen
- 1746 Mogens Holck
- 1764 Johan Ludvig Maximilian Biellart
- 1796 Niels Harbou
- 1804 Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher
- 1837 Wilhelm Sissener
- 1847 Peter Bernhard Anker
- 1850 Erik Theodor Anker
- 1859 Frederik Daniel Werenskiold
- 1878 Jonas Severin Dessen
- 1882 Christopher Frederik Lowzow
- 1893 Hans Christian Schjørn
- 1897 Wilhelm Gran
- 1897 Theodor Emil Lefevre Grimsgaard
- 1903 Theodor Flindt Ellerhusen
- 1912 Georg Marenus Gottlieb Erdmann
[rediger] Kilder
Per Erik Rastad (1992) Kongsvinger festnings historie. Vakten ved Vinger – Kongsvinger festning 1682–1807 – Kongsvinger.
