Irans sentralbank
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irans sentralbank (persisk: Bank Markazi Jomhouri Islami Iran, eng: The Central Bank of the Islamic Republic of Iran) er sentralbanken i Iran.
Innhold |
[rediger] Historie
Sentralbanken ble etablert i 1960 (solår 1339 i den iranske kalenderen. Penge-og bankloven (Monetary and Banking Act of Iran - MBAI), som regulerer sentralbanken, ble vedtatt 9. juli 1972 (Tir 18, 1351 i den iranske kalenderen).
[rediger] Målsettinger
Ifølge penge- og bankloven er sentralbanken ansvarlig for å designe og implementere penge- og kredittpolitikken, i tråd med landets generelle økonomiske politikk.
MBAI definerer fire hovedmålsettinger for sentralbanken:
- opprettholde verdien av landets valuta
- opprettholde landets betalingsbalanse
- forenkle handelstransaksjoner mot utlandet
- forbedre grunnlaget for økonomisk vekst
Sentralbanken designer i dag pengepolitikken i tråd med regjeringens 5-års utviklingsplaner og årlige budsjetter. Pengepolitikken må også være i tråd med Loven mot ågerrente av 1983, Banknasjonaliseringsloven av 1979 og Loven for administrasjon av bankvesenet av 1979.
[rediger] Penge- og bankloven
Etter den islamske revolusjonen i 1979, der Ayatollah Khomeini tok makten, fikk også sentralbankloven tillegg slik at loven ble tilpasset Irans grunnlov.
Penge-og bankloven definerer også verdien av rialen til å være 0,0108055 gram gull.
[rediger] Pengepolitikk under Islam
Islam forbyr bruk av renter på lån, det ses på som haram.[1] Ågerrenteloven i Iran, artikkel 2, pålegger landets bankvesen å "innvilge lån og kreditt uten renter, i overenstemmelse med lover og forskrifter.[2] I motsetning til i ikke-islamske land har derfor ikke Irans sentralbank dette pengepolitiske virkemidler.
For å nå sine makroøkonomiske hovedmålsettinger, som er definert som prisstabilitet (lav inflasjon), økonomisk vekst og lav arbeidsledighet beskriver derfor sentralbanken følgende pengepolitiske virkemidler:
- Direkte virkemidler
Sentralbanken har to direkte virkemidler. Den kan regulere bankenes resultatgrad, både ved å sette minimum- og maksimumgrenser. Disse grensene settes av et råd; Money and Credit Council (MCC). Det andre virkemidlet er å begrense bankenes utlån. Dette kan også reguleres pr sektor.
- Indirekte virkemidler
Sentralbanken har tre indirekte virkemidler. Den kan bestemme bankenes reservekrav; penge- og bankloven gir sentralbanken muligheten til å sette dette fra 10% til 30%.
Dernest kan sentralbanken, i mangel av muligheten til å drive en rentepolitikk eller påvirke markedet ved å utstede statsobligasjoner, påvirke pengemengden ved å utstede såkalte CBI Participation Papers. Dette er verdipapirer som gir en andel av overskuddet i f.eks. prosjekter, noe som er tillatt innenfor Shariah-lovene. Bruken av disse vil kunne påvirke pengemengden, og dermed inflasjonen.
Det tredje indirekte virkemidlet er såkalte "åpent depot" kontoer (Open deposit account), som er kontoer der bankene kan gjøre innskudd, mot å få avkastning i gjengjeld. Dette anses ikke å være rente, men en andel av den avkastningen pengene skaffer der de investeres.
Iran hadde en inflasjon på 20,2% fra mars 2007 til mars 2008.
[rediger] Sentralbanksjef
Pr juni 2008 er Tahmasb Mazaheri sentralbanksjef. Han ble innviet i september 2007, da han overtok etter Ebrahim Sheibany. Vise-sentralbanksjef er Hossein Ghazavi.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Basim Ghozlan (08.09.2003). Koranen eller Norges Lover?. Islam.no. Besøkt 05.06.2008.
- ^ The Law for Usury (Interest) Free Banking. Irans sentralbank. Besøkt 05.06.2008. PDF